I 20 år har slagere som «Rompa mi», «Rai-Rai» og «Det går likar no» gått sin seiersgang gjennom landet, men i julen får pipa en annen lyd og juleklassikere som «God Jul God Jul God Jul» og «Shanty for Sjømannskjerka» kommer frem i all sin prakt.

Siden albumet «No e D.D.E. jul igjen» i 1999 og Frelsesarmeens juleplate, har mange fått julesangene fra namsosingene inn på det faste julerepertoaret. Når bandet i tillegg har hatt en av de travleste turnévirksomhetene i Norge de siste årene, har julekonsertene blitt en sterk førjulstradisjon for mange, noe som gjenspeiles i en fullsatt Olavshall.

Til tross for høy feststemning blant publikum er det som seg hør og bør et noe nedtonet D.D.E. vi får møte i Olavshallen. Når Bjarne Brøndbo og kompani går på scenen med «Pilgrimsnatt», blir plystrelydene lagt til side for vugging og stillhet. Lyssettingen og bandet selv tar seg av å sette stemningen, med unntak av noen få hvitkledde juletrær og stakittgjerder, noe som beviser at de er mer enn gode nok til å fylle den store scenen alene.

Fra Kim Jong-Un til «Julekortet» er det lang vei, men namsosingene klarer også å få flyt i dette når høytidelighetene blir satt til side og den sedvanlige D.D.E.-humoren tar plass. Innslag som «Lyspærestafetten» blir en artig brytning i et ellers rolig reportoar, sammen med «Rompa mi» på blant annet spansk, tysk og svensk. Og sannelig får vi ikke se Bjarne Brøndbo halvnaken denne gangen også.

Etter en uplanlagt pause blir voksenhumoren byttet ut, og barnekoret «Vika Melodika» gjester scenen. Her blir vi presentert en medley basert på «Musevisa» og «På låven sitter nissen», og til tross for et godt voksent publikum lar folk seg engasjere også under dette nummeret. Barna og særlig solistene imponerer med klokkeklar sang, og det store ensemblet virker samkjørt, til tross for det vi blir fortalt er lite øvingstid.

«No e D.D.E. jul igjen» er en godt gjennomført konsert, med en god blanding mellom høytydelige salmer, kjærlighetsfylte julesanger og humoristiske innslag, men overgangene mellom disse kan tidvis bli både brå og lange. Heldigvis er bandet såpass rutinerte at de gjennom en unik kontakt henter både seg og publikum inn igjen. Med barnekor og Lucia-sang i tillegg blir julestemningen komplett, og det er nesten så man hører kirkeklokkene i bakgrunnen under avslutningsnummeret «God Jul God Jul God Jul».