forsiden

Blytung Ibsen-hyllest

Blytung Ibsen-hyllest

CD: Tungrockere gir Ibsen en ekstrem makeover. Morsom idé, greit resultat.

4

NAAR VI DØDE ROCKER

(Foto: c)

Foto: c

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Hans beste album på mange år

Helkommersiell, men herlig potent popmusikk etter mange års sjarmtørke fra Mr. Williams.

Disse låtene fester seg fort og godt

Sprikende elementer går forbausende naturlig i lag på One Track Minds' debut.

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars!

Cohen på sitt aller beste

Mørk, mystisk og hypnotiserende

Tre kronor på kvart stang

På vei til graven har Kent lite mer å by på enn maskinpresset tristesse.

«Vil nok få både Elvis og Townes til å nikke der oppe»

Svært få tolker Townes van Zandt bedre enn konsertaktuelle Paal Flaata.

Stålkontroll på Bjella

Den vanskelige fjerdeplata er flott den og, fra Bjella.

Gløder av inderlighet

Ida Jenshus på langhelg i Trøndelag

Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand

Men Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand.

Det er vanskelig ikke å like Black Debbath. Oslokvartetten er et drivende godt hardrockband, med nese for og evne til å lage fengende, groovy hardrock ispedd til dels absurd humor. Sin fjerde plate har gjengen helt og holdent viet Henrik Ibsen. Som underteksten til albumet også sier; dette er «en tungrockhyllest til Ibsen». Det gir seg utslag i titler som «Ville Eyolf», «En rockefiende» og «Motörhedda Gabler». Sistnevnte er for øvrig også en hyllest til Motörhead, og en av de beste pastisjene jeg har hørt av Lemmy & co. Gitarriffet på versene er stjålet direkte fra Motörheads signaturlåt «Ace of Spades», og vokalist Lars Lønning legger seg tett opp til Lemmys gurglevokal.



På «Datidas Black Debbath» gir bandet oss oppsiktsvekkende informasjon om forfatteren, og på «Ved Ibsens grav» har de fått hjelp av Odd Nordstoga. Teksten på sistnevnte låt - på nynorsk - er et lite høydepunkt i seg selv: «Sjå no dansar eg ein halling på deg, pekar nase og synger eit hatefullt stev».



Ideen om å hylle Ibsen feier seg fint inn i bandets rekke av absurde påfunn. Men humorelementet gir også plata noe begrenset hold-barhet. «Naar vi døde rocker» er først og fremst en plate for fansen. Men at det kan blir flere av dem etter dette, tviler jeg ikke på.

Plata slippes mandag 7. august, og bandet framfører «bestillingsverket» i sin helhet på Øyafestivalen.



Høydepunkt: «Motörhedda Gabler» og «Datidas Black Debbath»







Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus