Det er ikke noe muntert tekstlig univers Lohn drar oss inn i på sin første EP. Mye skurrer under overflaten, det handler om oppgjør, de mange valgenes kvaler, om å finne sin egen vei, og hva den skal innebære. «Kanskje er det smerte e må ha», synger Anne Stine Lohn i «Stormen». Lohn er også navnet på gården i Folldal der hun vokste opp, og vokalisten har valgt å bruke egen dialekt i de fire låtene. Dessuten er ei lon et sted der elva renner stille og dypt. Og det er nettopp i dypet Lohn går i de personlige tekstene.
Musikken varierer mellom rolig visepop, skranglete indierock og suggererende elektronika, og bygges godt opp rundt tekstene. Likevel blir det i perioder vel repeterende og stangende på deler av «Limbo» og «Stormen». Men det er mye energi og mange fengende partier, så det blir spennende å følge Lohn videre. «Lohn» er spilt inn i Trondheim, og kan kun fås tak i digitalt. De øvrige i bandet er Thomas Andersen, Lars Erik Brustad Melhus, Kjetil Torset Voldhaug og Ole Mofjell.
Høydepunkt: «Om e tør å gå ut»
Anmeldt av VERONIKA SØUM
