forsiden

Rendyrket eleganse

Rendyrket eleganse

En innspilling som hevder seg i verdensklassen, men som slett ikke lager noen jordskjelv.

5

MOZART VIOLIN CONCERTOS

(Foto: nn)

Foto: nn

«Det mest imponerende dokumentasjonsprosjektet i norsk rockhistorie»

«Angels and Daemons at Play» er fortsatt ikke Motorpsychos beste album. Luksusutgaven tydeliggjør likevel at det kanskje var viktigere enn vi trodde.

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Hans beste album på mange år

Helkommersiell, men herlig potent popmusikk etter mange års sjarmtørke fra Mr. Williams.

Disse låtene fester seg fort og godt

Sprikende elementer går forbausende naturlig i lag på One Track Minds' debut.

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars!

Det å snakke om den beste innspilling blir selvfølgelig en umulighet. Men sett ut ifra sine egne forutsetninger kunne denne innspillingen faktisk ikke vært bedre. Marianne Thorsen kjenner vi som en perfeksjonist. Og det kommer til fulle til uttrykk i denne innspillingen av Mozarts tre siste fiolinkonserter, nemlig nr. 4 i D-dur, nr. 3 i G-dur og nr. 5 i A-dur. For det er i denne rekkefølgen de blir presentert av henne og Trondheimsolistene på denne innspillingen. Disse musikerne passer hverandre som hånd i hanske. Men det er først og fremst eleganse som blir dyrket. Marianne Thorsen sin bueføring gjør Mozarts toner til den mykeste fløyel. Og Trondheimsolistene følger opp med å skape det suget akkompagnet kan bli med den rette intensitet.

 

Men det blir en tradisjonell innspilling. Det finnes ingen grensesprengende sug som får verden til å se annerledes ut. Etter å ha hørt de ni satsene som disse tre konsertene til sammen utgjør, fremtrer verden som akkurat så trygg og forutsigbar som de fleste av oss sannsynligvis vil at den skal være. Og det til tross for at noen av temaene Mozart benytter seg av kan være ganske grensesprengende i seg selv. De langsomme satsene spesielt i 3. og 4. konsert er i seg selv så utrolig vakre, og denne spillestilen fremhever saligheten i dem. Derfor kan man godt si at dette er en av de virkelig gode innspillinger, men det er først og fremst hvis man er ute etter rendyrket eleganse.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus