Gå til mobilutgaven
forsiden

Usedvanlig vakkert

Usedvanlig vakkert

Svært stillferdig, delikat og kreativ jazz med gjester som tilfører nødvendig krydder.

Dylan blir gammel med verdighet

Dylan er fortsatt på Sinatra-kjøret. Han synger godt, og det er fint å høre på, men også vemodig.

Vekkelsesmøte

Gospelskive med banning fra Chicagos stjerneskudd Chance The Rapper.

Se hva vår anmelder mener om Astrid S' debut-EP

Elektropop med oppdrift på Astrid S' debut-EP.

På samme dag for 50 år siden kom disse to mesterverkene ut. Vi har anmeldt dem på ny

På samme dag, 16. mai 1966, utkom to lp-er som fortsatt rangeres blant rockens viktigste album.Vi ba to av våre musikkmedarbeidere anmelde «Blonde On Blonde» og «Pet Sounds» som om de for 50 år siden satt og hørte albumene for første gang.

Gretten gammmel gubbe i årets gledeligste comeback

Les anmeldelsen av Terje Nilsens album.

Et album det går an å bli skikkelig glad i

Les anmeldelsen av Radioheads «A Moon Shaped Pool».

Vakre vokalmelodier møter brutal instrumentering

Les anmeldelsen av Stian Westerhus' nye album.

Skarp sutring fra Drake

Drake-formelen fungerer fortsatt, men aner vi kreativ stillstand hos rapmusikkens største popidol?

Vondt, men godt fra Astrid S.

Les anmeldelsen av den nye singelen.

5

LOSING STONES, COLLECTING BONES

(Foto: Scannet)

Foto: Scannet

In The Country er et jazzband som har valgt navnet sitt med omhu. Pianist og komponist (og vokalist på ett spor) Morten Qvenild, bassist Roger Arntzen og trommeslager Pål Hausken spiller landlig, rolig musikk som fordrer at lytteren tar seg god tid, lener seg tilbake og konsentrerer seg om de fine, små nyansene.

Den som gir dette albumet en sjanse vil finne en rekke svært vakre partier. Qvenild, som også er en krumtapp i Solveig Slettahjells band, er en usedvanlig kreativ pianist med en personlig spillestil. Mange av låtene hans framstår nærmest som skisser eller meditasjoner der han leker seg med tangentene med oppsiktsvekkende resultat. Hans medmusikanter spiller også utmerket, selv om de i stor grad er støttespillere for ham.

Heldigvis har bandet også med seg gjestevokalist Stefan Sundstrøm på én og super-gitarist Marc Ribot (Tom Waits m.m.) på to låter. Dette gir albumet krydder og variasjon slik at alle pianoballadene ikke slår hverandre i hjel.

 

HØYDEPUNKT: «Everyone Live Their Life» og «Don't Walk

Another Mile»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus