Gå til mobilutgaven
forsiden

Usedvanlig vakkert

Usedvanlig vakkert

Svært stillferdig, delikat og kreativ jazz med gjester som tilfører nødvendig krydder.

Lettlikt hekseprosess

Det låter litt som tiden har stått stille når Radiohead bryter fem års stillhet.

Trygt om tilhørighet

Ettertenksomhet og god kjemi, men litt forutsigbart.

Aldri tatt av vinden

Formularrock av beste merke.

De er fortsatt umulig å sette i bås

Trioen Moskus kan høres ut som et stort orkester - og de står aldri stille.

Ikke bare bambus

Med Panda Panda lever gitar-indien i beste velgående Trondheim.

Rakettforskning

Oppslukende langlytting fra Black Moon Circle.

Syrlige saker

Beyoncés nye album starter som et karakterdrap på Jay Z, ender i tilgivelse og åpner for tusen tolkninger på veien.

Det stemte ikke helt for Thompson

Bra mann, bra gitarist, bra band –men det stemte likevel ikke helt for Chris Thompson lørdag kveld.

Enn om noen hadde tenkt smart?

Forlaget startet som en sekt og endte som Norges viktigste. Plateselskapet startet som en folkelig suksess og endte med konkurs.

Fulltreffer fra Levi

Slekt skal følge slekters twang, og kronikøren vi trenger er Levi Henriksen i sitt beste plateprosjekt.

5

LOSING STONES, COLLECTING BONES

(Foto: Scannet)

Foto: Scannet

In The Country er et jazzband som har valgt navnet sitt med omhu. Pianist og komponist (og vokalist på ett spor) Morten Qvenild, bassist Roger Arntzen og trommeslager Pål Hausken spiller landlig, rolig musikk som fordrer at lytteren tar seg god tid, lener seg tilbake og konsentrerer seg om de fine, små nyansene.

Den som gir dette albumet en sjanse vil finne en rekke svært vakre partier. Qvenild, som også er en krumtapp i Solveig Slettahjells band, er en usedvanlig kreativ pianist med en personlig spillestil. Mange av låtene hans framstår nærmest som skisser eller meditasjoner der han leker seg med tangentene med oppsiktsvekkende resultat. Hans medmusikanter spiller også utmerket, selv om de i stor grad er støttespillere for ham.

Heldigvis har bandet også med seg gjestevokalist Stefan Sundstrøm på én og super-gitarist Marc Ribot (Tom Waits m.m.) på to låter. Dette gir albumet krydder og variasjon slik at alle pianoballadene ikke slår hverandre i hjel.

 

HØYDEPUNKT: «Everyone Live Their Life» og «Don't Walk

Another Mile»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus