forsiden

Usedvanlig vakkert

Usedvanlig vakkert

Svært stillferdig, delikat og kreativ jazz med gjester som tilfører nødvendig krydder.

5

LOSING STONES, COLLECTING BONES

(Foto: Scannet)

Foto: Scannet

Bekmørke overtoner

Gledesløsheten får fascinerende musikalsk uttrykk på Kristoffer Los tredje soloplate.

Musikk å le og bli rørt av

Fargesprakende og uærbødig bestillingsverk. Åpenbart gøy å lage, like gøy å høre.

Samme gamle

Brutal Kuk er tilbake, og deres tidsbilde fra 2016 er ikke lystelig lytting.

Mer enn en sidemann

Sympatisk plate fra tidligere kineser Baard Slagsvold, et sted midt mellom musikkskole og livets harde skole.

Flinkiser som spiller som om livet står på spill

Pom Poko er bandet de fleste vil huske fra Trondheim Calling 2017.

Marie er den trønderske artisten nærmest et nasjonal gjennombrudd

Trondheim Calling-konserten ble maktdemonstrasjon fra Marie Sahba. 2017 kan bli hennes år.

Kjølig og storslått Emma

Emma Williksen har talentet og nærværet. Men hun mangler ennå autoriteten som mer sceneerfaring vil gi.

Nå er det bare Ary - og det er mer enn nok

Selv med et konsertsett dominert av ukjente låter for de fleste, klarer Ary å fenge publikum. Og flott hun har kvittet seg med staffasjen!

In The Country er et jazzband som har valgt navnet sitt med omhu. Pianist og komponist (og vokalist på ett spor) Morten Qvenild, bassist Roger Arntzen og trommeslager Pål Hausken spiller landlig, rolig musikk som fordrer at lytteren tar seg god tid, lener seg tilbake og konsentrerer seg om de fine, små nyansene.

Den som gir dette albumet en sjanse vil finne en rekke svært vakre partier. Qvenild, som også er en krumtapp i Solveig Slettahjells band, er en usedvanlig kreativ pianist med en personlig spillestil. Mange av låtene hans framstår nærmest som skisser eller meditasjoner der han leker seg med tangentene med oppsiktsvekkende resultat. Hans medmusikanter spiller også utmerket, selv om de i stor grad er støttespillere for ham.

Heldigvis har bandet også med seg gjestevokalist Stefan Sundstrøm på én og super-gitarist Marc Ribot (Tom Waits m.m.) på to låter. Dette gir albumet krydder og variasjon slik at alle pianoballadene ikke slår hverandre i hjel.

 

HØYDEPUNKT: «Everyone Live Their Life» og «Don't Walk

Another Mile»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema: