De som kjenner til Stian Westerhus, vet hva han er i stand til. Han er nyskapende som få og en multikunstner som gjør ting få andre klarer. Når så hans nyeste prosjekt får boltre seg fritt i landets mektigste lydrom - Nidarosdomen - blir det et lydorgie uten like!
Men det hele begynner i stillhet. Westerhus ankommer scenen midt i Domen helt alene, tar opp gitaren og trykker munnen mot mikrofonen. Ordene «coming back» flyter over et mørkt og tungt lydbilde av dyp bass og klangfarger. Det er mystisk og spennende. Klangene sprer seg og utvikles idet Westerhus kjører improvisajsoner med gitaren, og viser på alle måter instrumentets muligheter. Han stryker overtoner med en bue og blåser luft inn i instrumentet som tas opp gjennom live sampling, og som skurrrer og går mens nye klanger tar form.
Westerhus benytter den mektige akustikken til sin fordel, og strekker ut hver eneste klang. Slik holder han på helt til Pale Horses med Øysten Moen og Erland Dahlen ankommer scenen og inntar plassene bak henholdsvis synthezisere og perkusjon. De rolige, massive harmoniene blir mer rytmisk og melodisk. Tempo økes betraktelig og lydbildet vokser i takt med de altoppslukte musikerne som virkelig gir alt de har- og enda litt til. Westerhus spiller med hele kroppen, Dahlen slår vilt om seg med trommestikkene og Moen spytter ut den ene lyden etter den andre.
Lysdesignen er også spektakulær. Et gjenskinn av Westerhus vises på begge søylene som markerer scenen og skaper et psykedelisk bilde. Det skifter farger og mot slutten kjøres det på med et blitzregn nedover vestfronten. Korset med Jesus blinker, det samme gjør rosevinduet, tak og vegger. Lyset understreker definitivt musikken som er et klangunivers av en annen verden.
Det hele tones betraktelig ned idet Susanna Wallumrød griper mikrofonen. Hennes særegne stemme kunne ikkke passet bedre i dette prosjektet. En av Norges flotteste og mest spesiell stemmer gir nytt liv til musikken, og tar oss enda dypere inn i det meditative. Lukker du øynene, får du frysninger. De mektige klangene som bygger seg opp med den buldrende og vrengte bassen i bunn, får kirka til å skjelve. Westerhus og co er i sitt ess når de får dette klangparadiset å boltre seg i, og tar oss med på en musikalsk resie du knapt trodde var mulig.
Litt mikrofontrøbbel gjør ingen verdens ting, men det blir innimmellom nesten litt for mye klang i Domen. Musikken er spekket med detaljer, og innimellom blir de overdøvet av det mektige klanguniverset. Likefullt, konserten med noen av landets mest nyskapende musikere, ble en opplevelse jeg sent vil glemme.
Anmeldt av YNGVIL BJELLAANES