Ingrid Olavas såre vokal setter stemningen øyeblikkelig på åpningssporet «Summer House». Mystisk og harmonisk, og den usedvanlig vakre melodien får øynene til å renne over. «If this time is not the right time, then there’s no time at all», synger Olava og jeg forstår henne, for tekstene er så nære at det nærmest føles som jeg blir Ingrid, og Ingrid blir meg.

Da jeg var tenåring, brukte jeg mye tid på å lytte til musikk som satte ord på følelsene jeg bar på, for det fantes så mange artister som klarte å forklare de bedre enn jeg klarte selv. Tenåringen kommer frem i meg og jeg blir minnet om denne tiden når jeg lytter til «Summer House». Ingrid Olava er mester i å forklare følelser på en måte som verken føles banal eller for emosjonell, og hun er tøff. Tøff fordi hun tør å vise at hun er sårbar, og det tilfører en usedvanlig styrke og vilje til musikken hennes.

Det er en stund siden vi har hørt noe fra henne, og arbeidet med «Summer House» har ført til inspirasjon fra ulike mennesker, reiser til flere byer og tatt tid. Dette bærer plata preg av, da den er variert og har skiftende lydbilder. Hun er stormforelsket på singelen «Jackie Kennedy», har hjertesorg på «Brand New Oslo», og takler motstand på «Clap Hands». Det virker likevel ikke sprikende, hun har en så sterk personlighet at det føles som hun viser mer av seg selv enn tidligere. Det som kunne vært et feilsteg blir en seier, og Olava beviser at hun er en interessant musiker og en kløpper til å fortelle ektefølte historier.

Høydepunkt: «Summer House»

Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND