Hanne Kolstø var malt på omslaget til sine to første plater; først med blåveis, deretter i ferd med å sage over sin egen arm. Knugende og voldelige omslag som samtidig sørget for et minstemål av nødvendig distanse. Her er hun fotografert, det signaliserer at ett filter er borte – samtidig er også dette bildet kunstnerisk bearbeidet, Esra Røise har malt det som ser ut som snødekte fjell over selvportrettet.

Symbolikken trer tydelig fram når en vet at Kolstø for noen måneder siden avlyste all turnévirksomhet og i stedet gikk turer alene i Sunnmørsalpene. Men det forteller også om at «Stillness And Panic» handler om frihet. Eller tvangsmessig flukt, alt ettersom en ser det. Her får vi et knippe sanger som mer enn noe annet forteller om oppbrudd, nærmest som en refleks, når ting blir vanskelige – eller kanskje aller helst når ting blir for enkle, for stillestående (noe linja «nothing's wrong now / nothing's right now» fra «Nothing Out Loud» antyder). «If you stay I'll be relieved / then I can run away» synger hun på «The Clinch», en av mange vellykkede tekster på plata om maktesløshet forkledd som makt.

Den dunkle grunnstemningen overføres delvis til det musikalske språket, her er det mektige lydbilder som lodder store dyp, fargelagt av Kolstøs kjølige, men uttrykksfulle vokal. Samtidig ligger mye av hennes styrke og appell i hvordan hun blander eksistensiell angst med lettsindig popflørt. Det tematiske mørket og det intense alvoret hun legger for dagen, kan gjøre det lett å overse at hun er knallgod på fengende poprefrenger. Et av dem, og et av årets beste, finner vi på den Abba-euforiske singelen «One Plus One Makes One Out of Two». Legg til nydelig sentimentale «Shiftswitch» og den skamløst spretne elektropopen på «Someone Else», og det som kunne blitt en litt for besk helhet, tilføres dermed sødmen som gjør den perfekt balansert.

Aldri har Kolstø vært tydeligere som utadvendt poplåtskriver. Kombinert med et fortsatt like sylskarpt intellekt, gjør det henne til noe av det aller beste og mest dyrebare vi har.

Høydepunkt: «One Plus One Makes One Out of Two»

Anmeldt av VEGARD ENLID