Ingen mann er ei øy, skrev den britiske poeten John Donne. Og selv om (Jarle) Bernhoft har kalt sitt nye album «Islander», et uttrykk det er naturlig å tolke som «øyboer», bekrefter også han at han slett ikke er noen øy. For her er det stint av elementer som har kommet flytende over Atlanterhavet.

Han befinner seg midt i den nye amerikanske soultradisjonen og legger ikke skjul på det. På én av låtene synger han til og med duett med Jill Scott, en av sjangerens fremste artister.

Og i likhet med Erykah Badu, Lauryn Hill, John Legend og andre, bruker han gjerne elementer fra tidligere tiders storheter. Steely Dan og Prince er nærliggende referanser på flere av låtene.

Mangelen på originalitet er likevel ingen stor innvending i mine ører, for «Islander» er et usedvanlig godt gjennomført album. Sammen med produsent Paul Butler og tangentmann David Wallumrød har Bernhoft skapt flere uimotståelige sanger og et lydbilde som både er luksuriøst, men samtidig sommerlig og sjarmerende.

Tross det nærmest perfekte preget, blir albumet sjelden for polert, selv om Bernhoft nærmer seg et par ganger, blant annet på «Freedom», som minner om 80-tallets fusion.

Og selvfølgelig beviser han nok en gang at han er en strålende vokalist. På «Islander» takler han både følelsesladete ballader, groovy funk og falsettsang. I mitt hode er det de funky låtene som funker aller best.

Høydepunkt: «Everything Will Be Alright»

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO