Kelis har vært seg selv fra begynnelsen. Hun rundet av 90-tallet mens hun skreik «I hate you so much right now» («Caught Out There»), og fikk verden til å danse til diverse Neptunes-produksjoner. Hun har heller aldri vært redd for å fornye seg, noe helomvendingen på «Flesh Tone» (2010), hvor hun utforsket et elektronisk pop-univers, kunne bekrefte.

Lydbildet som møter lytteren på «Food» er likevel overraskende, og man må nærmest omstille seg for å forstå at dette er samme artist som drakk milkshake på den lokale diner’n mens hun tvinnet menn rundt lillefingeren.

På «Food» er bassen og synthen byttet ut med blåserrekker og doo-wop-harmonier, og med TV On The Radios Dave Sitek som produsent, fremstår Kelis som en moden utgave av seg selv. Hun har blitt mor, skilt seg fra hiphop-artisten Nas, og fått sitt eget matprogram på TV. Den siste faktoren har influert tittelen på hennes sjette album, mens alle nevnte elementer spiller inn på helhetsinntrykket av albumet.

«Welcome to the World/This is the real thing» synger Kelis på «Breakfast», og på «Jerk Ribs» bekrefter hun følelsen av ekthet, ved å synge om barndommen i Harlem. Musikken er leken, samtidig som flere ballader får spillerom, og tilfører en følelse av tilfredshet. Coveren av Labi Siffres «Bless The Telephone», hvor Sal Masekela dukker opp som gjest, fungerer som et fredelig avbrekk, mens country-inspirerte «Friday Fish Fry» kjører på med et storslått refreng som minner oss om hvorfor man falt for Kelis i utgangspunktet.

Noen ganger er omstilling det som skal til, og Kelis har denne gangen fornyet seg med stort hell.

Høydepunkt: «Friday Fish Fry»

Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND