Trondhjem var ingen stor by på 1700-tallet. Men den fikk etter hvert alt som gjorde at den lignet på en storby, ikke minst Det Trondhjemske Musikalske Selskab, som ble stiftet i 1786 med blant annet Johan Henrich Berlin som dets første kasserer.
Men forut for dette hadde selvfølgelig hans far Johan Daniel Berlin satt sitt preg på byen som både stadsmusikant og kantor og som en sentral og velskolert komponist. Et slikt selskap var det klareste symbol på at man hadde fått en borgerlig offentlighet som forvalter av den gode musikalske smak. Og det er nettopp det denne innspillingen demonstrerer, nemlig at både far og sønn Berlin behersket den gode smak i form av en tidsriktig stil, som først og fremst var preget av et affektert musikalsk språk.
Likevel er det ikke ett svar på hvordan dette skal spilles.
Og noe av dette har vært spilt inn før, som for eksempel Konsert for fiolin og strykere i A-dur av Johan Daniel Berlin. Den finnes med TrondheimSolistene og med Marianne Thorsen, som solist. Det Norske barokkorkester med Gottfried von der Goltz har valgt en mer nyansert dynamikk. Den spiller ikke fullt så mye på energi og driv, men snarere på kontraster.
Likevel er det nettopp energi som blir hovedinntrykket, men på en slik måte at nyansene kommer mer frem. Dette er viktig.
Vi vet at Johan Daniel Berlin korresponderte med den fremste affektteoretikeren i det århundre, nemlig Johann Mattheson, så dette var han seg nok ganske bevisst. Og man får virkelig følelsen av at musikerne har satt seg godt inn dette, enten det gjelder Johan Heinrichs Sinfonia i C-dur, eller de øvrige sinfoniane og konsertene av Johan Daniel.
Storslagent er det i alle fall.
Anmeldt av Hroar Klempe