Pang-suksess for «Ladyen fra Burma».
Endret: 11.03.2009 kl. 08:48
Nord-Trøndelag Teaters nyeste stykke, monologen «Ladyen av Burma», hadde i går
kveld premiere på Nobels Fredssenter. Tidligere teatersjef Anderz Døving kan
trolig markere en kunstnerisk seier etter sin avgang.
- Selve stykket var min idé, og jeg er glad for at han tente på ideen, sier
regissør og konstituert teatersjef Liv Hege Nylund.
Mens det har stormet friskt rundt Døving, har det vært stille i hovedstaden.
- Det har vi ikke merket noe til. Vi har hatt prøver i Oslo, poengterer
Nylund.
Etter at Nord-Trøndelag Teater endte seks millioner i minus i 2008, måtte hun
legge ned en av forestillingene.
- Jeg er glad for at vårt prosjekt ikke ble lagt ned, og at det ble noe av
samarbeidet mellom Døving, Fredssenteret og Falstadsenteret, sier
skuespiller Ingunn Øyen (40) fra Inderøy.
Fremdeles i husarrest
«Ladyen av Burma» handler om Aung San Suu Kyi, kvinnen som fikk Nobels
fredspris i 1991 for sin ikke-voldelige kamp mot militærjuntaen i Burma. Hun
har aldri kunnet reise til Oslo for å motta prisen, nå materialiserer
fredsprisvinneren seg i Ingunn Øyens skikkelse. Bare timer før
forestillingen så hun frem til å møte publikum.
- Nå er vi ved point of no return. Jeg har gledet meg til dagen da jeg kan
fortelle hennes historie, fortalte Øyen.
Sammen med regissør Nylund har hun grått, rast og levd seg inn i Aung San Suu
Kyis skjebne.
- Det som gjør mest inntrykk, er at hun fremdeles sitter i husarrest.
Innimellom tenker jeg på hva hun gjør. Hvor tar hun motet og utholdenheten
fra?
Lang kamp
Til sammen har Aung San Suu Kyi sittet 13 år i husarrest, fordelt over en
periode på 20 år. I 1988 dro hun hjem til Burma for å pleie sin syke mor.
Lite ante doktoranden og tobarnsmoren fra Oxford hva som ventet henne av
begivenheter, forsakelser og ensomhet.
- Det at hun holder ut, holder motet opp hos burmeserne. Jeg tror
utholdenheten er en blanding av hennes buddhistiske tro, arvelig belastning
og inspirasjonen fra Ghandi. Hun ofrer mann og to barn for demokratikampen,
mener Øyen.
Fredsprisvinneren er datter av Aung San, generalen som ledet den burmesiske
uavhengighetskampen fra det britiske koloniherredømmet. Nå er den vevre
skikkelsen symbolet på kampen for demokrati og menneskerettigheter. Øyen har
fått en krevende oppgave. Alene på scenen gir hun liv til mor, far, bror, en
student, FNs generalsekretær, i tillegg til hovedpersonen. Skuespilleren
synes det er flott at teater kan brukes til å sette fokus på et av verdens
mest brutale diktaturer.
- Vi må ikke bli så navlebeskuende at vi ikke ser utenfor Norges grenser,
mener Nylund.
Fokus på Burma
Mandag spilte hun for første gang for eksilburmesere i Oslo.
- De var takknemlige, for de vil at verden skal høre om lille Burma, og synes
jeg hadde plukket ut det som var viktigst i livet hennes, forteller Øyen.
- Sa de det? Nå blir jeg rørt, sier regissøren som er litt trist over å gi
slipp på historien om den modige ladyen.
Dette er første gang Nobels Fredssenter åpner opp for en hel
teaterforestilling.
- Jeg hørte tidlig om stykket, og noen ganger må man bare si ja. Det blir ikke
mindre interessant av at Ingunn Øyen gjør rollen, sier direktør Bente
Erichsen. Hver dag ryddes utstillingen til side for å gi rom til 180 stoler.
En forestilling er utsolgt, og Erichsen forteller at det bare er noen
billetter igjen til de to andre.
- Det som er interessant med Aung San Suu Kyi, er at hennes kamp ikke er
avsluttet. Ingenting er endret. Noen sier at juntaen vil løslate fanger
neste år. Det kan bli farlig, for da blir hun lettere et mål for attentat.
