Alle dyra i skogen ska vær vænna!
Det er første paragraf i et lovforslag den snusfornuftige Morten Skogmus (Sigrid Farstad) legger fram på et allmøte i Hakkebakkeskogen. Og jammen blir de nye reglene vedtatt bortimot enstemmig. Vi aner nok at både Mikkel rev (Nadia Kummeneje), Petter Piggsvin (Hanne Tjersland) og Ugla (Silje Sviggum) i sitt stillesinn tenker sitt, kanskje den anarkistiske kunstnerspiren Klatremus (Gjermund Bungum Gorset) også. Men så sitter jo alle de andre der og lover at nå blir det slutt på at dyra kan spise hverandre.
I teaterstykket har vi allerede på det tidspunkt blitt godt kjent med Mikkel rev, og vi vet at hans oppførsel preges mer av at han er sulten enn av ønsket om å være snill. Og er det ikke litt naturstridig at en rev ikke skal kunne snappe ei mus i ny og ne? Mente Egner at Mikkel er en skurk? I den rutinerte Egner-tolkeren Lydvos regi er han ikke det; han er den kontroversielle provokatøren, en spilloppmaker og en slu overlever.
–Han er smart, lød en høylytt kommentar fra en av de aller yngste blant publikum. Det er glimrende kontakt mellom scene og sal når BUL spiller teater i Tårnet på Munkholmen. Sommerens tilbud er en reise inn i 100-årsjubilanten Thorbjørn Egners univers. BUL Nidaros hadde Hakkebakkeskogen på programmet i 2001; samme regissør/scenograf viderefører arbeidet i år.
Det har – med god grunn – vært pekt på at Egners verk (ikke minst etter hans egne krav) har vært holdt for lenge i en form som stengte for nye impulser. Denne oppsetningen viser at fortellingen kan mykes opp uten at det ødelegger dynamikken, og grepet med å gjøre Mikkel rev til en konstant fartsholder, virker helt suverent. Så har da også Nadia Kummeneje den krevende rollen i sin hule hånd – utrolig plasseringssikker, replikksterk og alltid inne i spillet og på offensiven. Flere sanginnslag med godt akkompagnement er bærende søyler i forestillingen. (Også denne oppsetningen er naturligvis preget av at lokalet stiller spesielle krav både scenografisk og akustisk, men BUL har som alltid gjort det beste ut av det.) Men skal jeg velge én scene, må det være den hvor Mikkel rev gjør seg til venns med den gjestfrie men noe troskyldige Stabbursmusa (Mari Haug Sagdalen) og overtaler henne til å spandere spekeskinke med ham. Det vil hun nok angre på.
Mange tidligere BUL-oppsetninger har som helhet hatt sterkere trøkk enn denne, hvor det av og til blir litt spinkelt. Men det er en fryd å se arrangementer som gjør at alle – ikke minst de iherdige ekornbarna – blir sett og hørt. BUL-teatret er en generasjonsgreie som gir flotte rekrutteringsresultater – som for eksempel kveldens Mikkel rev.
Her er mye humor som appellerer til de små, og – dette er jo familieforestilling – sannelig er det også godbiter for oss som har levd en stund. Blant annet byr Den store elgen (Tor Einar Bekken) på en uforglemmelig oppvisning som majestetisk taler med overblikk og en total ro som man bare finner i de dype skoger. Samme aktør (i musikk-kretser kjent som pianisten Dr. Bekken) dukker også opp i rollen som jaktglad bonde, og da er rytmen med ett mer oppjazzet.