GRIM DAWN

PC

Aldersgrense: 18 år

Neida, jeg ønsker på ingen måte å disse «Diablo III» som er et fantastisk spill i seg selv. Men selv den mest ihuga fan må innrømme at noe har gått tapt på veien fra «Diablo II» til «Diablo III». Blizzards spill er en fargerik godtepose der skatter i alle regnbuens farger regner over deg i kaskader av dopamininfisert glede. Men sammenlignet med «Grim Dawn» er «Diablo III» som «My Little Pony» fotografert i Kodachrome.

«Grim Dawn» er Action-RPG fra Crate Entertainment. Forøvrig mange av de samme folka som sto bak «Titan Quest» fra 2006. Ikke bare det, men «Grim Dawn» er kanskje det «reneste» ARPG-spillet siden «Diablo II» fra 2000. For deg så betyr dette i klartekst et enormt utvalg av «loot» og et stort og komplekst rollespill-system med uante kombinasjoner av talenter, poeng og miksing av klasser.

«Grim Dawn» har vært under utvikling i over fire år med et team som i starten telte kun en håndfull mennesker. Imponerende er det derfor at «Grim Dawn» har blitt en ARPG som både kan måle seg og i mange tilfeller overgå «Diablo III» når det gjelder den særegne kløen og avhengigheten som er så typisk for denne sjangeren. Ikke slik å forstå at «Grim Dawn» har like store produksjonskostnader bak seg som «Diablo III». Dette er et spill laget på et stramt, stramt budsjett. Men i likhet med «Demon's Souls» og det første «Dark Souls» som ble laget under lignende omstendigheter så siver det lidenskap og kjærlighet ut av hver eneste pore av «Grim Dawn». Spillet har langt flere muligheter til klassebygging og konfiguering av disse enn «Diablo III». Og er du en ekte «loot-whore» så har også spillet det tradisjonelle fargebaserte systemet som du finner i «Diablo III».

Nå høres alt dette ut som om «Grim Dawn» forsøker å herme Blizzards gigant-suksess, men spillereglene i denne sjangeren er skrevet i stein og ethvert forsøk på å gå utenfor disse ender i nesten alle tilfeller med fiasko. Se bare hva som skjedde med Obsidian Entertainment da de forsøkte å senke viktigheten av «loot-drops» i «Dungeon Siege III».

For noen som ikke lidenskapelig er opptatt av ARPG-sjangeren er det lite som ved første øyekast skiller «Grim Dawn» fra spill som «Diablo», «Torchlight» og «Path of Exile». Men for kjennere så vil forskjellene være tydelige etter bare en liten halvtime i selvskap med dette spillet. Atmosfæren ligger langt tettere opp til «Diablo II» enn f.eks. «Diablo III» eller «Titan Quest». Alt er mørkt og truende og en underliggende følelse av gru ligger hele tiden som en tjukk tåke over «Grim Dawn».

Bedre enn «Diablo III» slik det framstår i dag? Nesten. Men helt klart det mest hardcore og tilfredsstillende ARPG-spillet siden «Diablo II». Jeg er i alle fall fullstendig hekta.