DOOM

PC / Xbox One / PS4

Aldersgrense: 18 år

Uten «Doom», ingen «Call of Duty», «Destiny» eller «Battlefield». Uten «Doom», ingen team deathmatch, capture the flag eller free for all. Eller for å sette det hele på spissen: uten «Doom» så ville ikke videospill i sin helhet ha vært den milliard-industrien det er i dag. Vi snakker om en av de største og viktigste populærkulturelle fenomener i moderne tid. Vi snakker om selve grunnstenen på det hele.

Det første «Doom» -spillet kom i 1993 og ble et kult-fenomen via jungeltelegrafen i løpet av de neste par årene ( husk, vi snakker om tiden før internett her). Talløse universitet ble nattestid invadert av studenter som «lånte» PC' er og koblet disse sammen til såkallte LAN-parties ( Local Area Network). Og hvorfor gjorde de det? For å spille «Doom» selvsagt.

Folkene bak spillet var en håndfull ivrige programmerere som kalte seg selv id Software. Året før hadde de laget det som ofte betegnes som verdens første FPS - eller førstepersonskyter på godt norsk. Men det var med «Doom» at snøballen virkelig begynte å rulle. En salig blanding sci-fi, cyberpunk og gotisk horror.

Etter suksessen med «Doom» var id Software kongene på haugen og suksessrekken fortsatte med «Doom II», «Quake», «Quake II» og «Quake III» fram til 1999 - alle sammen smidd over samme lest. Men i 2002 kom et spill kalt «Medal of Honor: Allied Assault» laget av en gjeng som et par år senere skulle forandre hele landskapet med en liten serie kalt «Call of Duty». id Software forsøkte å henge med på lasset med «Doom III», «Quake IV» og «Rage», men tiden hadde løpt fra dem.

Så 23 år etter det første «Doom» forsøker id Software og gjennopplive sin først suksess med en alternativ tolkning av det første spillet. Og selv om nesten alle av det opprinnelige id Software-teamet forlengst har funnet andre jaktmarker så har dagens strømlinjeformede utviklerteam faktisk klart det nesten umulige - «Doom» er bra, nesten umulig bra.

Det skrikes høyt om mangelen på gode singleplayer-kampanjer i disse alltid-online-alltid-multiplayer -tider. «Doom» har en. Den er god og den er lang. Faktisk så vil vi gå så langt som å si at ved siden av de tre spillene i «Bioshock» -serien og «Wolfenstein: The New Order» så byr årets «Doom» på den beste enspiller-opplevelsen i et FPS siden «Half-Life 2» kom ut i 2004. Det er lenge siden det.

Desverre så er ikke multiplayer-delen av spillet like god. Her føles det som om id Software har laget dette fordi det var forventet av dem. Ingenting å skrive hjem om, egentlig. Men desto bedre er map-editoren som gir deg muligheten til å lage og dele multiplayer-brett selv. Ikke ulikt «Super Mario Maker» faktisk.

id Software har vært borte fra rampelyset i mange år nå, men sannelig har de klart å klore seg tilbake i toppen med et skikkelig løvebrøl av et spill.