PAPER MARIO: COLOR SPLASH

Nintendo Wii U

Aldersgrense: 3 år

I 2004 fikk jeg for første gang stifte bekjentskap med Nintendos rollespillserie «Paper Mario» i form av GameCube -spillet «The Thousand-Year Door». Sjelden har jeg blitt såpass gledelig overrasket over et spill jeg hadde null forventninger til som da.

Les også: En rørlegger fyller år

Les også: Begeistrer og forbløffer

Nintendos «Paper Mario» -serie er en rekke rollespill som gjennom årene har fått liten eller minimalt med oppmerksomhet her i Scandinavia i forhold til de «vanlige» Mario-spillene som «Super Mario Galaxy» eller «New Super Mario Bros.». Det er kanskje ikke så pussig. «Paper Mario» -serien baserer seg nemlig på en spill-tradisjon som er så erke-japansk og så arkaisk som de seks første spillene i «Final Fantasy» -universet.

Kort fortalt så går det ut på å styre en papirtynn ( bokstavelig talt) utgave av Mario og Luigi gjennom en rekke tur-baserte kamper og historier som egentlig har fint lite til felles med det du vanligvis forventer fra et Mario-spill. Men la ikke dette avskrekke deg. Siden det aller første spillet i serien kom ble lansert for Nintendo 64 i 2000 så har det faktisk dukket opp fire spill i denne papirtynne RPG-sjangeren ( og da inkluderer vi IKKE de øvrige Mario-rollespillene som «Mario & Luigi: Partners in Time» (2005) og «Mario & Luigi: Bowser's Inside Story» (2009), selv om disse deler mange av de samme mekanismene).

«Paper Mario: Color Splash» er ved siden av genistreken «The Thousand-Year Door» det beste av disse. Etter den skuffende «Paper Mario: Sticker Star» fra 2012 så har utviklerne i Intelligent System og Nintendo selv endelig forstått hva som gjorde «The Thousand-Year Door» så unikt. Nemlig den særegne sjarmen. Nå er det ikke slik at «Color Splash» er et vaskeekte rollespill på samme måte som spillet fra 2004, men det spillet savner av tradisjonelle RPG-mekanismer så gjør det opp for dette i varme, humor og spillglede.

Det hjelper selvsagt at i stedet for å knote med de små knappene på en Nintendo 3DS eller veive med Wii-kontrollerne så har du denne gangen den solide trykke-skjermen fra Nintendo Wii U og din egen flatskjerm-TV å boltre deg på. Noe som gjør at «Color Splash» føles større og grafisk sett mer imponerende enn sine forgjengere.

«Color Splash» fungerer også som en glimrende inngangsport til Marios rollespill-univers for de som var for små til fange opp denne serien gjennom de tidligere utgivelsene.  Det er rett og slett mindre å lære her, færre regler å sette seg inn i og mer ren spillmoro.

At historien i seg selv er papirtynn ( sic) overser vi glatt denne gangen. Ingen Nintendo-klassiker, men definitivt flere steg i riktig retning for en serie som var i ferd med å miste relevansen fullstendig.