For Honor
Xbox One / PS4 / Windows
«For Honor» ( legg merke til den amerikanske stavemåten av ordet) er UbiSofts beste spill på flere år. Glem «Assassin's Creed», glem «Far Cry» og glem «Watch Dogs», her finnes ikke et utsiktstårn så langt øyet kan se. Du finner heller ikke en åpen sandkasse-verden eller hundrevis av forskjellige måter å nå målet ditt på. Du skal også lete lenge etter komplekse og tidkrevende prologer eller på andre måter kjedsomme måter å «lære» deg spillet.
«For Honor» er et kampsportspill. Basta. Det hjelper ikke at du slåss med hellebarder, sverd og morgenstjerner. I bunnen av dette genuint innovative spillet finner du hjertet til «Street Fighter», «Virtua Fighter» og «Mortal Kombat». Forskjellen ligger i at du her spiller som en av tre ulike «fraksjoner» av middelalder-krigere: viking, samurai eller ridder. Uansett hvem du velger som din favoritt så går «For Honor» ut på det samme: å vinne.
Forestill deg et «Street Fighter» som utspiller seg i en 3D-verden - med våpen - og med muligheten til å spille multiplayer med flere enn èn enkelt motstander. Sleng på en håndfull CPU-styrte krigere med sånn noenlunde oppegående kunstig intelligens ( tenk: «Titanfall») og du har «For Honor».
Dette er et vanskelig spill å anmelde fordi det finnes så få direkte referansepunkter. Så vidt meg bekjent så har vel denne kombinasjonen av multiplayer, rollespill og kampsport aldri blitt gjort tidligere. Og Ubisoft klarer oppgaven med bravur.
Om du har lest forhåndsomtaler som sammenligner «For Honor» med spill som «Dark Souls» så vær klar over at disse tar feil. Selv om den overfladiske likheten er der så er «For Honor» så langt unna Soulsborne-serien som det er mulig å komme. «For Honor» er helt og holdent sin egen greie. Et spill som makter både å forbløffe, begeistre og overraske. Slett ikke dårlig i en bransje som forlengst har sluttet å ta sjanser.
