DESTINY

Xbox One, Xbox 360, PS4, PS3

Aldersgrense: 15 år

Amerikanske Bungie står bak en av tidenes største spillsuksesser med «Halo» -spillene. Ved siden av «Star Wars» og «Star Trek» er det ingen annen science fiction -serie som så til de grader har klart å skaffe seg et merkenavn.

Det er nå 13 år siden det første «Halo» -spillet og fire år siden det siste fra Bungie. Tiden siden da har selskapet brukt på å skape et nytt sci-fi univers. Denne gangen et som ligger tettere opp til både vår egen tid og vår egen plass her i universet. «Destiny» er nesten umulig å sette i bås. Det er både et massivt multiplayer -spill (av typen «Guild Wars 2»), et skytespill (av typen «Halo») og et action-rollespill ( av typen «Diablo»). Ikke rart selskapet har hatt problemer med å markedsføre spillet på riktig måte. Men all forvirringen forsvinner så snart du har tilbragt et par timer i selskap med «Destiny». Du finner klassisk flerspiller her og du finner en klassisk historiedel. Innovasjonen ligger i hvordan det hele blir presentert. For i stedet for å velge det du vil spille via tradisjonelle menyer så er systemet langt mer dynamisk.

Handlingen ( om vi kan bruke et slikt ord her) i «Destiny» foregår på tre planeter i vårt solsystem ( Venus, Mars og jorden) i tillegg til på månen. Planetene låses opp etter hvert som historien skrider fram og du låser opp erfaringspoeng. Klassisk multiplayer ( Team Deathmatch, Domination etc.) velger du ved å fly til en destinasjon som heter «Crucible». Om du tidligere har spilt et av de tre spillene i «Mass Effect» -serien så plukker du opp tråden rimelig fort.

«Destiny» er et aldeles nydelig spill hva grafikken gjelder. Uten tvil det teknisk sett med imponerende som har blitt laget. Peter Dinklage som spiller Tyrion Lannister i «Game of Thrones» står for stemmen til din egen personlige datahjelder Ghost. Og hva selve action-sekvensene og spenningen i «Destiny» gjelder - alt står til platinum selvsagt.  Dette er så kvalitetssikret og velpolert som det er mulig å lage et dataspill. Likevel er det noe som skurrer. I alle fall om du fra før av er en stor fan av Master Chief og «Halo» -serien. For «Destiny» føles tidvis både tom, øde, kaldt og kalkulert ut i forhold til disse. Joda, du er alltid i selskap med andre spillere, men sjarmen fra «Halo» -serien og den gode historien er skremmende fraværene i «Destiny». Kanskje er det derfor at spillet føles som grunnmuren i et hus som ennå ikke har fått vegger og tak. Det er tydelig at Bungie har tenkt å bygge ut dette universet med både planeter og nytt innhold, men som første spill i en ny milliard-frachise så er «Destiny» litt tom og steril.