The Crew

PC, Playstation 4, Xbox One, Xbox 360

Aldersgrense: 12 år.

Det skal i hvert fall ikke stå på ambisjonene i Ubisofts gigantiske kjørbare utgave av USA – «The Crew». En tur kyst-til-kyst skal ta spilleren halvannen time, noe som ikke er verst i et åpen-verden-spill. «The Crew» må spilles over internett, og andre sjåfører raser rundt i den store lekeplassen som er din til å utforske. Men har utviklerne gapt over mer enn de kan tygge?

Å bare være meg og veien er en strålende følelse nedover «The Keys», gjennom ørkenen og blant fjellene. Landskapene er flotte, men sjelden storslåtte. Amerika er et snodig tomt sted – å kjøre gjennom kan derimot være fin og mediterende tur, godt hjulpet av radioen i bilen. Verden er forsøkt fylt opp med små spill du aktiverer på veien, hvor du for eksempel skal kjøre slalom, hoppe lengst mulig, eller knuse mål langs ruten. Disse er kjedelige, og den eneste grunnen til at jeg gjør dem er at spillet krever at jeg når et bestemt nivå før jeg får fortsette med historien. Tankene går både til «Burnout Paradise» og «Need for Speed: Underground 2», førstnevnte med en solid verden å utforske, sistnevnte med gaterace og bilmekking.

Kjøringen er god etter litt tilvenning, og man føler vekten på bilen rundt svingene. Det nytter ikke bare å mose gassen i bånn og håpe på det beste, her trengs taktisk kjøring og et kaldt hode i hektiske situasjoner med politiet i hælene. Bilene faller inn under en av tre hovedkategorier som drastisk endrer hvordan de håndteres på forskjellig type terreng. Dette bidrar til å endre hele kjøreopplevelsen, men spillet kunne gitt bedre tid i tilvenningen til en ny biltype.

I tillegg til alle mulige poengløse flerspillermuligheter du kan tenke deg, forteller «The Crew» også en historie om Alex Miller, uskyldig dømt for drapet på broren sin. Et lite tidshopp senere og Alex slippes løs, nå på hemmelig oppdrag for FBI, og på jakt etter brorens virkelige drapsmann. Persongalleriet er stappet med fantasiløse skurker og FBI-agenter man verken får sympati med eller finner interessante. Dialogen er forferdelig klisjéfull og lite elegant, særlig i påminnelsene om hva målet ditt er. Hele sulamitten fremstår som direkte pubertal i den virkelighetsfjerne portretteringen av belastede gatebilmiljøer og gjengoppgjør.

«The Crew» er en tidvis strålende kjøretur gjennom USA – hvem har ikke drømt om det? Men ser man nøye nok rakner illusjonen av storhet, og et dramatisk motsetningsforhold åpenbarer seg: Det er bare trist å se en så stor verden med så lite i.