Vi nordmenn elsker «Flåklypa Grand Prix». Og det med god grunn.
Endret: 11.05.2010 kl. 11:04
FLÅKLYPA GRAND PRIX
Nintendo DS
Aldersgrense: 3 år
La meg komme med en bekjennelse. I mine øyne så er Kjell Aukrusts en av Norges desidert største forfattere. For fra den lille bygda Alvdal så har det kommet flere og bedre historier enn fra en noen som helst annen norsk forfatter. Og det som mest av alt oppsummerer disse historiene er den unike fortellerstemmen og humoren følger med alt som Aukrust har gjort. Og kanskje aller mest tydelig kommer dette fram i filmen «Flåklypa Grand Prix» - en film som flere generasjoner nordmenn har trykket til sitt bryst og gjort til en kulturskatt like hel-norsk som lusekofta og brunosten.
Spillet «Flåklypa Grand Prix» dukket første gang opp som PC-spill for drøyt ti år siden. Den gangen slet spillet med noen rufsete kanter og mangelfult grensesnitt. Rene tekniske problemer altså. Nå har Ravn Studios tatt Flåklypa-spillet og skreddersydd det for Nintendo DS. Resultatet er en sjarmoffensiv av et håndholdt spill som simpelthen gjør alt riktig.
Du veksler mellom et stort antall minispill og selve hovedhistorien der du også får kjøre Il Temp Gigante.
Men det aller mest imponerende er at selve ånden til Kjell Aukrust så til de grader er til stede her. Hadde dikterhøvdingen fortsatt levd så ville dette vært et spill jeg er bombesikker på at han ville ha likt. Nå som kan vi tenke oss at han tar på seg det godmodige smilet der han sitter i Alvdal-himmelen høyt over Flåklype og ser ned på en helt ny generasjon som får oppdage Solan, Ludvig og sykkelreperatør Reodor Felgen for første gang. Så når denne Aukrust-sjarmen er til stede i så stort monn så får vi se litt gjennom fingrene på at spillet fra en teknisk synsvinkel ikke forsvarer toppkarakteren. Dette er uansett en norsk kulturskatt som har gjenoppstått bedre enn noengang før og et spill du skylder deg selv å kjøpe til barna dine. En usedvanlig sterk femmer. Det e itte fali` det.
OPPTUR: En av de beste DS-spillene noensinne er norskt!
NEDTUR: Litt vel mange minispill kanskje, teknisk sett litt rufsete her og der.
