Det greske sagnet vil ha det til at en dag tok nysgjerrigheten overhånd og Pandora åpnet krukken. Ut strømmet all verdens plager, men hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake en ting - håp.
Velkommen til Pandora. Ting har forandret seg siden vi var her sist, og ikke nødvendigvis til det bedre. Så brett opp ermene, vi har en jobb å gjøre og skatter å finne.
Å spille Borderlands 2 er som endelig å kunne klø på et myggstikk som har drevet deg til vanvidd i lengre tid. Borderlands 2 tar utgangspunkt i Ivan Pavlovs velkjente teori om klassisk betinging ( en type assosiativ innlæring hvor et individ lærer seg å koble sammen en stimulus med en annen). Denne formen for psykologiske reflekser er velkjent fra spill som Diablo og War of Warcraft, altså at det nesten alltid venter en eller annen form for belønning etter å ha utført det samme gjøremålet X antall ganger.
I spill-terminologi kaller vi gjerne denne formen for repetiv adferd for grinding og målet er alltid tilfeldig genererte skatter ( i spill av denne typen kjent som loot). Svært få spillutviklere har lyktes hundre prosent med å lage slike spill som klarer å holde på spillerne lenge nok. Blizzard er ekspertene på området, men noen få andre ( Torchlight, Champions of Norrath, Titan Quest) har lagt inn gode søknader. Det første Borderlands -spillet klarte det nesten; problemet var bare det at historien var ikke-eksisterende og variasjonen i skatter ( i Borderlands tilfelle gjelder dette våpen i alle tenkelig fasonger og variasjoner) var liten.
Med Borderlands 2 derimot skyter utviklerne i Gearbox Software gullfuglen. Dette spillet har alt en loot-whoring (igjen et sjangerspesifikt begrep) spiller kan ønske seg; historien er god, humoren når nesten Monty Python -høyder, grafikken er strålende og skattene er så absolutt verdt alt strevet. På papiret er Borderlands 2 et skytespill, men genialiteten til Gearbox er at de har klart å kombinere oppgraderingssystemet til Call of Duty med det avhengighetsskapende skattejakt-systemet til Diablo-spillene.
Resultatet er et stykke underholdning der du bare MÅ se hva som ligger i kista bak neste sving før du tar kvelden. Og om du er så heldig å finne akkurat DEN sniksytterrifla med DE perfekte grunnegenskapene, ja da er det lekende lett å si til seg selv at du SKAL gi deg for kvelden bare du får startet på det neste kapitlet ( som igjen fører til nye kister, nye skatter etc. etc).
Historien i Borderlands 2 handler om fire såkalte vault-hunters på jakt etter det sagnomsuste mineralet eridium. Sentral i historien står den kyniske skurken Handsome Jack som stikker kjepper i hjulene for våre fire venner. Du kan velge å spille som Zer0 ( snikskyttermester), Maya (psykisk kriger), Salvador ( brautende Bruce Willis -wannabe) eller Axton ( kommandosoldat). Alle fire har en spillestil og spesialisering som gjør dem svært forskjellige fra hverandre, noe som gir Borderlands 2 en gjenbruksverdi langt utover det som er vanlig i slike spill.
I likhet med forgjengeren så baserer Borderlands 2 seg mye på at du både kan og bør spille sammen med andre ( såkalt co-op). Her finner du ingen tradisjonell multiplayer slik som i Call of Duty. Poenget er å samarbeide for å ta seg av de stadig tøffere fiendene som dukker opp. Å spille sammen med enten vilt fremmede eller venner via Xbox Live eller PSN er like enkelt som å hake av en boks i menyen ( i skrivende stund har vi ikke testet PC-versjonen, men ifølge en drøss med forumsider på internett har det i dagene siden lansering vært litt rusk i maskineriet når det kommer til co-op -spilling på den plattformen). Borderlands 2 kan selvfølgelig spilles helt alene også, men det er sammen med andre ( og helst folk du stoler på for skattene du finner blir ikke akkurat delt på demokratisk vis av spillet) at det virkelig gnistrer.
Borderlands 2 er et stort spill. Regn med å bruke mellom 30 og 40 timer på en enkelt gjennomspilling. I tillegg så vet vi at Gearbox Software jobber med flere store tilleggspakker som vil utvide verdien av spillet ytterligere. Jeg tror ærlig talt vi snakker årets spill 2012 her. For med mindre kommende Dishonored gjør en storeslem slik Bioshock gjorde i 2007 ser jeg ingen andre reelle utfordrer på horisonten. Å, forresten, det glemte jeg å nevne, Borderlands 2 er også det morsomste spillet på svært lang tid. Helt. Hysterisk. Morsomt.
Pandora er kanskje et deprimerende og farlig sted å være, men håpet er alt vi har her, håpet om å finne den store, store skatten.
