For to år siden «revitaliserte» Electronic Arts sin gamle spillserie «Medal of Honor» med et spill med samme navn. Borte var konfliktene fra 2. verdenskrig. I stedet fikk vi et «moderne» spill smidd etter den samme suksessoppskriften som har gjort «Call of Duty»-serien til verdens største spill-franchise. Problemet var bare det at denne «nye» utgaven av «Medal of Honor» ikke var særlig bra. Spillet var fullt av tekniske feil, i tillegg til å føles som et bestillingsverk fra Electronic Arts PR-avdeling.
To år fram i tid og vi har oppfølgeren foran oss. «Medal of Honor: Warfighter» er laget av det samme teamet som laget det forrige spillet i serien, og nok en gang smaker det verken fugl eller fisk. «Medal of Honor: Warfighter» er om mulig et enda mindre inspirert spill enn forgjengeren. Vi ser klart hva Electronic Arts forsøker å gjøre her, nemlig å sparke i gang en serie som skal finne samme suksess som både «Battlefield» og «Call of Duty». Jeg tør vedde ørevoksen min på at det vil aldri skje.
«MOH:W» er så fullt av feil (både av teknisk og designmessig art) at en gigant-oppdatering lå klar fra første dag for å tette essensielle mangler ved produktet. Spillene i «Battlefield»- og «Call of Duty»-seriene har både en visjon og en ektefølt lidenskap fra skaperne bak seg. Å spille «MOH:W» derimot er like spennende som å se på regnskapet til en mellomstor norsk bedrift i fire timer i strekk. For så lenge varer nemlig singleplayer-kampanjen. Fullspekket med tekniske og designmessige feil, den også. Multiplayer på sin side er litt bedre, men her har utviklerne laget menysystem og brukergrensesnitt som er fullstendig uforståelig (og uleselig, takket være de mikroskopiske fontene som blir brukt).
Nei, spill heller «Battlefield 3» mens du venter på DLC-pakken «Aftermath» som kommer i desember enn å bruke penger på dette. «MOH:W» kaster skam på navnet til en spillserie som faktisk har en rik og stolt historie bak seg.
