«Devil May Cry» har siden 2001 vært et av spillbransjens mest «hardcore» action-spill. Capcom snublet over en suksessformel da de definerte begrepet cool på nytt i form av demonjegeren Dante. Med sine kvikke kommentarer og et gnistrende arsenal av våpen, bevegelser, komboer og absurde påkledning ble Dante spillbransjens svar på Bruce Willis i «Die Hard» -filmene; kul, morsom, udødelig og akkurat passe kitchy. Spill nummer en og tre i rekken regnes nå som klassikere. Toeren er det beste å glemme, firer`n er bare OK. Felles for dem alle er at de ble laget av Capcom selv i Japan.

Denne «rebooten» av serien derimot er laget av Ninja Theory («Heavenly Sword», «Enslaved») i England. I forkant av utgivelsen har ikke fansen vært særlig nådig i kritikken mot britene. Dumt av dem, for Ninja Theory har laget et helt fantastisk spill. Ikke helt der oppe sammen med «Devil May Cry 3», men veldig ikke langt unna heller.

I «DmC» spiller du som en langt yngre Dante enn de fire foregående spillene. Historien er en slags forhistorie om hvordan Dante og hans tvillingbror Vergil fikk vite hva som skjedde med deres foreldre. «DmC» skal i følge vaskeseddelen og Capcom foregå i et parallelt univers til de fire første spillene. Hvorfor dette forbeholdet? «DmC» er historien om hvordan Dante ble til den Dante vi kjenner. En slags prolog, om du vil.

Spill -og grafikkmessig så fyrer «DmC» av på alle sylindre. Spillet har riktignok kun 30 billedoppdateringer per sekund (FPS) i motsetning til tidligere spill i serien som hadde 60. Dette er viktig i spillsammenheng i titler der alt går farlig fort, men det du taper på presisjon får du igjen i grafikken. «DmC» er fabelaktig flott ut og kampmotoren er minst like imponerende her som i tidligere spill. «DmC» er rett og slett det tøffeste action-spillet siden «Bayonetta» og «God of War 3».

Dante er til tross for alle forandringene, akkurat slik vi kjenner ham fra før. Du vet hva du får, et beinhardt, non-stop, fargerikt og hardcore action-spill med endeløse komboer og plenty av demondenging. Bare sprøyt alt sammen, selvsagt, men herlig sprøyt.

NB! Vet du forresten at de tre første spillene nå er tilgjengelig i oppussede versjoner under navnet «Devil May Cry HD Collection» til en rimelig penge? Om du aldri før har spilt et spill i DmC-serien så anbefales det på det sterkeste at du starter med disse.