God, gammeldags strategi: Blizzard gjør hva Blizzard kan. Også i «Heart of the Swarm».

For rundt to og et halvt år siden kom det etterlengtede «Starcraft II: Wings of Liberty», oppfølgeren til en av de største strategisuksessene noensinne. Utgiveren Blizzard valgte å dele «Starcraft II» opp i tre deler: en for hver av rasene i spillet. Nå har turen kommet til den fryktinngytende «zerg»-rasen som består av insektlignende skapninger fra de mer ugjestmilde planetene i verdensrommet.

Et kjapt sammendrag av historien hittil: I «Wings of Liberty» spilte man Jim Raynor i hans kamp for å redde Sarah Kerrigan fra zerg-livet. Kerrigan blir reddet, og de to turtelduene blir gjenforent. Med andre ord har jeg allerede jobbet mangfoldige timer med å redde hovedpersonen i «Heart of the Swarm», og er relativt engasjert i deres videre forhold.

Her spiller man altså Kerrigan, en bipolar tentakkelkjerring et sted mellom menneske og zerg. Kjærligheten mellom Raynor og Kerrigan får en kraftig pause tidlig i spillet, og rollene blir snudd: Nå er det Kerrigan som må ut på tokt for å redde sin kjære. Fortellingen følger Kerrigans kamp for å ta over zerg-rasen igjen, slik at hun kan bruke deres styrke for å overrumple fiendene som holder Raynor. Men – det var jo nettopp zerg-tilknytningen Raynor ville redde henne fra. Vi blir vitne til skumle utviklinger når Kerrigan må håndtere sine undersåtter. De driver henne lenger og lenger vekk fra sine menneskelige egenskaper. Selv om hun er drevet av hevn og et maktønske av en annen verden, er Kerrigan også villig til å ofre alt for å redde sin Raynor – om han i det hele tatt er i live.

I enspilleren er oppdragene stort sett typiske strateginivåer hvor man har en base og lager tropper derfra. Noen nivåer er mer dristige - de bryter opp spillmønstret med baner i verdensrommet og brett hvor du bare styrer et par enheter kontra den typiske storkrigen. Mangfoldige dialoger og Blizzards herlige filmsnutter gjør enspilleren til en fryd.

Flerspilleren er det derimot vanskeligere å si noe om for en som ikke er så engasjert i «Starcraft»-miljøet, et spillmiljø i stadig vekst. «Heart of the Swarm» introduserer et par nye enheter til flerspillere som ellers er uforandret. Spillet har i grove trekk blitt mer komplekst, og man må aktivt styre flere angrep enn tidligere - endringer som nok er langt mer merkbare for proffene.

«Starcraft II: Heart of the Swarm» er en storslått reise rundt i verdensrommet, og den dystre historien vekker meg. Jeg lar meg engasjere og frustrere, og hatet som koker i Kerrigan er fascinerende. Enspilleren gir meg mye for penga, men den uutviklede flerspillerdelen når ikke helt opp. I hvert fall ikke for lekfolk som meg.

ANMELDT AV JONAS RAVN

OPPTUR: Engasjerende historie, Blizzards animerte filmklipp

NEDTUR: Lite nytt på flerspillerdelen, mye kjent fra før av