Destiny: The Taken King

Xbox One / Xbox 360 / PS4 / PS3

Aldersgrense: 16 år

For nøyaktig ett år siden lanserte Bungie ( selskapet bak «Halo» -serien) og Activision (eierne, men ikke utviklerne av «Call of Duty») spillet «Destiny».

Enestående i sitt slag, «Destiny» var en vellykket blanding av multiplayer skytespill og MMO ( tenk: «World of Warcraft»). På mange måter var «Destiny» et fantastisk godt spill, på mange andre måter var det en enorm skuffelse. Det tok den gjennomsnittlige spiller 6-7 timer å komme til «slutten». Etter dette var spillet en gigantisk hamsterhjul der du gjentok de samme gjøremålene om og om og om igjen i håp om å finne et våpen eller en bit av en rustning som kunne gjøre deg bittelitt sterkere.

Les også: Anmeldelsen av «Destiny» fra september 2014

Les også: Alle spill-nyhetene fra E3

Jeg anmeldte «Destiny» i 2014 og ga det med forbehold et terningkast fem. Forbeholdet tilskrev jeg det potensialet som spillet hadde, men som daværende tidspunkt på ingen måte var oppfylt.

Siden den gang har «Destiny» mottatt to tilleggspakker i form av «The Dark Below» og «House of Wolves», samt en 18 GB stor oppdatering i form av «Destiny 2.0» som forandret oppdragsstrukturen, spillmekanismene og spillverdenen fullstendig. Dagen før 2.0 -oppdatering kom ut var «Destiny» allerede et helt nytt spill. Med «The Taken King» har det blitt så mye, mye mer.

Hør bare her. For solo-spillere som ikke har noen interesse i å jobbe seg opp mot de tre store raidene i spillet eller å spille tradisjonell multiplayer ( crucible) så var Destiny som en spillopplevelse på de fleste måter over når de nådde det siste historieoppdraget.  Med «The Taken King» så tar «Destiny» nå aldri slutt. Det finnes riktignok en håndfull «historieoppdrag» her som tar kjernehistorien et par steg videre, men det slutter ikke med det. Oppdrag og utfordringer av alle slag slutter nå aldri å komme. «The Taken King» introduserer to nye områder ( det gigantiske skipet Dreadnaught, Saturns måne Phobos), fire nye strikes ( pluss en rekke remixede gamle strikes), ett nytt raid, åtte nye multiplayer-baner, tre nye sub-klasser, samt et overflødighetshorn av public events, oppdrag, historier, hemmeligheter, skatter og mye mer.

I løpet av ett år har «Destiny» blitt et helt annet spill enn det var i september i fjor. Jeg kan ikke få understreket dette godt nok, men forandringen er altså total. Jeg var ingen stor fan av spillet etter mine 15-20 timer i selskap med min Titan i fjor, men nå sitrer det nesten i meg av lyst til å kåre «Destiny» til en av tidenes absolutt beste videospill. «Destiny» oppfyller endelig sitt potensial og går sin forgjenger i «Halo» -spillene en høy gang på alle mulige måter.

Men ( og dette er et stort «men»), for å få denne nye Destiny-opplevelsen så nytter det ikke å gå ut å kjøpe fjorårets versjon av «Destiny». Du må faktisk vrenge lommeboka og kjøpe «Destiny: The Taken King» eller kjøpe og laste ned alle de tre tilleggspakkene digitalt. Uten disse så er «Destiny» ikke verdt fem sure sild.  På denne måten så fungerer spillet nå på samme måte som «World of Warcraft» eller de mange andre MMO-spill der ute. Med andre ord: har du ikke «alt» som er utgitt til spillet så er du utestengt fra opplevelsen i sin helhet.

Dette koster skjorta på sikt, men i dette tilfellet så har vi faktisk ingen problemer med å anbefale det. For så bra er faktisk «Destiny» nå. Bravo, Bungie! Dere har lyttet til fansen.