- Jeg har vært gjennom en lang periode med mye styr for å få ferdig denne boken. Det er godt å få puste ut litt. Og nettopp her, i skogene ved bredden av Norviksundet, er det herlig å slappe av, sier Opdahl og inviterer til et besøk i den spartanske hytten som ligger helt nede ved fjæresteinene.Egentlig kunne «Balladen om Ullin» ha vært hans debutbok, ettersom de fleste kapitlene ble til og nedtegnet allerede en gang på 1980-tallet.

Begynte med eventyr

- Det begynte med at jeg skulle fortelle eventyr til min sønn Sivert. Han var vel sju-åtte år på den tiden da han ble med på harejakt i områdene ved Daltjønna i Ogndal. Jeg ville berette noe som Sivert virkelig kunne begeistres over. Historien ballet på seg litt etter hvert, og til slutt tok det helt av. - Hvorfor er det ikke blitt bok før nå? - Du vet, jeg var sjømann på den tiden og var hjemme bare i korte perioder om vinteren. I ti år hadde jeg kun piggdekk på bilen min. Det ble aldri tid til å sammenfatte disse historiene - da.Opdahl er kjent for mange som en god forteller, og denne gangen har langvinden tatt tak og ført fantasien langt av gårde - over alle blåner - eller hinsides alle skigarder som det sto i en anmeldelse av boken. - Enten liker du denne fortellingen, eller så gjør du det ikke. Vill begeistring eller slakt; det er ingen mellomting.

Om å klare seg alene

«Balladen om Ullin» forteller historien om gutten Ullin på ni år som blir alene ved en kyst. Hele familiestammen hans er blitt drept. Alt han har for hånden, er en pil, en bue og en falk. Ullin har evnen til å kommunisere med dyrene i skogen. Han blir venn med en liten bjørn og en gaupeunge. Når han rir på den store elgoksen Cerno, føler han seg som prins av skogene. Ullin drar mot fjellene i nord, der han blir krigerhøvding og leder for et helt kavaleri med ryttere som rir på elg. Og skal en anslå hvilken tidsperiode denne fantasifulle historien er lagt til, er det naturlig å tenke seg en gang i vikingtiden. - Jeg har alltid vært fascinert av Snorres fortellinger og de islandske ættesogene, røper Opdahl.

Weidemann ville lage film

Bildekunstneren Jakob Weidemann var John S. Opdahls søskenbarn. Han ble voldsomt begeistret da han første gang fikk høre fortellingen om Ullin. - Jakob sa rett ut til meg at han var villig til å bla opp flere millioner kroner for at «Balladen om Ullin» skulle bli film. Han var også ganske bestemt på at Nils Gaup skulle være regissør. Selv mener forfatteren at Ytterøy kunne ha vært stedet for filminnspillingen. - Jeg ser for meg langskipene som kommer inn fjorden og inn gjennom Norviksundet. . . - Men det blir vel et for kostbart prosjekt, legger han megetsigende til.I utgangspunktet var ambisjonen å skrive en rendyrket barnebok. Men Opdahl mener selv at boken er blitt noe mer enn det.- Fortellingen utviklet seg veldig dramatisk, og jeg håper og tror at den kan leses av folk i alle aldre, sier Opdahl. Ikke minst vil alle som er opptatt av gamle jakt- og fangstmetoder ha utbytte av å studere de mange illustrasjonene i boken.- Tegningene er så detaljerte og metodene så nøye forklart, at det vil være fullt mulig for hvem som helst å ta dem i praktisk bruk ved å følge anvisningene, fremholder Opdahl. Han håper også at leserne kan lære noe om at man kan ha veldig stor nytte av å ha med litt tørrkvist og never i sidelomma på sekken når de er ute på tur i skog og mark.