Barack Obama er i dag omgitt av pomp og prakt. Det er all grunn til å feire ham – og enda større grunn til å se på den knallharde ¿ politiske hverdagen som venter.

Obama gjennomgår i dag en serie innsettelsesritualer som nordmenn flest vil synes er «over the top». Man regner med at over to millioner mennesker vil delta under de mange begivenhetene i Washington D. C. Brorparten av menneskehavet er mest opptatt av hva den nye presidenten kan utrette internt i USA. Det viktigste for den jevne amerikaner er naturlig nok om hun får beholde jobben sin og om hun fortsatt vil tjene nok til å opprettholde den levestandarden hun er vant til.

¿¿¿Vi som observerer sirkuset på god avstand spør oss heller hva den nye presidenten vil bety for verden. Blir det færre kriger og færre lidelser? Vil Obama og hans administrasjon skaffe USA en klimapolitikk? Vil de bidra til å få verdensøkonomien på fote? Det tar lang tid, kanskje flere år, før vi får svar på dette. Men Obama har gitt positive signaler. Allerede før jul antydet han at han vil gå i retning Franklin D. Roosevelts «new deal»-politikk fra 1930-tallet. Også på andre områder har den dyktige retorikeren uttalt seg slik at han i Norge har høstet applaus over hele spekteret fra Høyre til SV.

¿¿¿Den mest prekære saken han må ta tak i utenfor USAs grenser er situasjonen i Midtøsten. Våpenhvilen mellom Israel og Hamas er skjør. Området er fortsatt en kruttønne. Det er all grunn til å kritisere ytterliggående palestinske makthavere, men alt tyder på at den eneste veien til varig fred er en israelsk tilbaketrekning til grensene før seksdagerskrigen i 1967. Det eneste landet i verden som kan påvirke Israel i denne retningen er USA. Dessverre tyder lite på at de vil gjøre det.

¿¿¿Barack Obama var svært Israel-vennlig i sine uttalelser under valgkampen. Det var han nødt til hvis han skulle bli president, og uttalelsene forfølger ham når han flytter inn i Det hvite hus. Hillary Clinton er minst like Israel-vennlig, og deres stabssjef, Rahm Emanuel, er av israelske aviser blitt omtalt som «vår mann i Det hvite hus». Han har dobbelt statsborgerskap og har kjempet som frivillig i den israelske hæren. Det var ikke uten grunn at Kåre Willoch så med bekymring på utnevnelsen av ham.

¿¿¿Mange amerikanere gråt av glede da Barack Obama vant valget. Mange, også i Norge, vil bli rørt når de ser hvordan han blir hyllet i dag. Det er en sensasjon at USA har fått sin første president med afro-amerikansk bakgrunn, og det viser at verdens eneste supermakt har beveget seg mange steg framover de siste årene.

¿¿¿Aretha Franklin skal synge «Someday We’ll All Be Free», og temaet for dagen er hentet fra Abraham Lincolns legendariske tale «The Gettysburg Address» fra 1863. Republikaneren Lincoln snakket om «en ny fødsel for friheten» og om en forent nasjon der alle er like. Alle med hjertet på rett sted vil bli beveget. Forventningene til Obama har vært skyhøye i lang tid. Når han bruker slike referanser, demper han dem ikke – og det blir nesten umulig innfri dem.

¿¿¿Budskapet om likhet og fellesskap er likevel logisk. Obama ble valgt blant annet fordi han ga klar beskjed om at han ville samle nasjonen. Det betyr at han er en kompromissets mann. Det betyr igjen at selv om han snakker om «forandring», så blir kanskje ikke USAs kursendring så stor som mange av oss skulle ønske. Obama vil heldigvis avslutte krigen i Irak. Men den dagen han trapper opp krigføringen i Afghanistan, kommer protestene. La oss ha det i bakhodet under feiringen i dag.

Trygve Lundemo, journalist i Adresseavisen Foto: Jens Søraa