Akkurat nå pågår det forhandlinger med mer enn 20 land om rettighetene til å lage utenlandske versjoner av Da KORK kom til bygda. Store markeder som USA, England, Kina og Tyskland er blant de interesserte, skriver Aftenposten.

Når YouTube, Netflix og HBO stjeler stadig mer av nordmenns tid og oppmerksomhet, øker kravene til NRK: De må tilby noe som er minst like bra.

Hvor mange av sine egenproduserte TV-formater de selger til utlandet, er blitt en målestokk på om de lykkes.

- I et globalt marked må NRK lage innhold som er på høyde med det beste i verden, sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til Aftenposten under et møte med bransjefolk og presse på Marienlyst denne uken.

Teenage boss blir ukrainsk

NRK har lenge solgt programmene sine til utlandet, men det var først i 2011 de startet arbeidet å selge TV-formater, det vil si selve programideen. Teenage boss, der tenåringer får styre familiebudsjettet i en måned, er den foreløpig største suksessen.

Programmet er vist i egne versjoner i Sverige, Finland, Danmark, Italia, Tyskland, Ukraina og Tsjekkia. Senest denne våren ble Teenage boss plukket opp i Estland.

- Vi øker salget fra år til år, men vi har også stadig flere programmer å tilby. Vi får norsk kultur og TV ut i verden. Samtidig viser vi at vi ivaretar ideene til flinke folk. Det blir et slags benchmark på at det vi lager holder mål, sier prosjektleder Ole Hedemann i NRK.

I mars solgte NRK formatet sakte-TV til USA. Snart kan amerikanerne se en 12 timers lag tur i bobil gjennom California på Travel Channel.

Ikke mye penger i dette

Når et utenlandsk selskap lager lokale versjoner av NRK-programmer, betaler de 5–7 prosent av produksjonsbudsjettet sitt til NRKs distributør Digital Rights Group. Av dette går rundt 65 prosent tilbake til NRK, resten beholder distributøren.

- Det går med overskudd, men det er ikke snakk om mye penger. Pengene går tilbake til avdelingene som har laget programmene i NRK, som en liten premie. Dette er viktig på andre måter enn rent økonomisk, sier Hedemann.

Programmene som er mest attraktive i utlandet kjennetegnes av at de er basert på unike og universelle ideer, mener Hedemann.

- Problemstillingen i Teenage boss, nemlig ungdom som ikke klarer å styre økonomien, er lett å kjenne igjen. Det er et premiss som i hvert fall har gjennomslag i Europa. Ikke gjør dette hjemme er eksperimentelt og lekent, noe som alltid vil være etterspurt, sier han.

Underholdning med mening er typisk norsk

Også flere av programmene som kan sees på TV 2 og TV Norge, ender opp i nye versjoner rundt om i verden. 71 grader nord var det første norskproduserte underholdningsformatet som ble solgt til utlandet.

Selskapet Nordic World jobber med salg av TV-formater for alle de kommersielle kanalene i Norden, samt for 50–60 uavhengige produksjonsselskaper.

Administrerende direktør Espen S. Huseby i Nordic World sier Norge og Norden tradisjonelt er gode på faktaunderholdning, eller underholdning med mening.

- Jeg tror det er fordi norske TV-seere er kresne og intelligente. De krever mer hjerneføde enn internasjonale aktører kan tilby. Underholdning med mening brer om seg. Det internasjonale publikumet er blitt mer oppmerksomme på dette, sier Huseby.

Norske Dag blir østeuropeisk

I etterkant av den årlige TV-festivalen i Cannes i april opplever han et rush av forespørsler. Blant annet har Nordic World de siste årene solgt TV 2s Til bords med fienden til produksjon i Canada og USA. Hvem bryr seg er solgt til Midtøsten. Dramaserien Dag er under utvikling i Øst-Europa.

For produksjonsselskapet Monster har Nordic World solgt Gøy på landet og Neste sommer (vist på TV Norge) og Stjernekamp (vist på NRK) til en rekke land.

- Akkurat nå er det først og fremst norsk drama som er det hotteste. Det kan vi takke svenskene og danskene for. De har gått opp løypen for oss i noen år, men nå føler mange at vi har kommet opp på et nivå som kan matche det meste, sier Huseby.

Han nevner Kampen om tungtvannet, Frikjent, Det tredje øyet og Dag som eksempler på gode norske dramaserier.

- Viser at NRK er innovative

Medieforsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo mener salget av TV-formater til utlandet gir NRK en bekreftelse på at de bidrar til nyskapning og innovasjon i bransjen.

- Formatsalget går ofte motsatt vei, fra utlandet og til Norge. Nederland har for eksempel vært en stor aktør. Veldig mye av det som går på norsk TV i dag er basert på utenlandske formater, sier Enli.

Den britiske allmennkringkasteren BBC har tradisjonelt vært en veldig stor aktør som formatutvikler, forteller hun.

- For BCC har det også stor kommersiell betydning, ved siden av at det bidrar til å styrke en allmennkringkasters legitimitet.

Videre mener Enli at salget av TV-formater gir større muligheter for små språknasjoner som Norge til å nå ut internasjonalt.

- Da får andre land muligheten til å gjøre det til sitt eget. Formatene flyter lettere over landegrensene uten at språket er en ulempe, slik det er når ferdiglagde norske programmer selges, sier hun.

- Gir internasjonal anerkjennelse

Mona K. Solvoll er medieforsker og TV-ekspert ved Handelshøyskolen BI. Hun tror salget til utlandet kan fungere godt som en målestokk for NRKs suksess.

- At andre geografiske markeder er interessert i NRKs formater, indikerer jo at NRK har et godt produkt. Jeg vil tro det gir internasjonal anerkjennelse, i tillegg til at det skjerper konkurransen. I tillegg har det nok mye å si for NRKs legitimitet både innad og utad, sier hun.

Solvoll tror størrelsen på de «nye» markedene er det viktigste.

- Det gir større anerkjennelse å selge formater til de største landene. Internt er det nok også stas at nabolandene kjøper formatene, mens det er mer artig eller spennende at land som Ukraina kjøper Popstokk, sier Solvoll.