– Vi ga etter hvert opp å finne ut av det, det var ingen som visste noe, sier Alexander Tunby Rosseland.
23-åringen kommer rett fra eksamen i konstruksjonlære når vi møter ham lørdag. Siden august har han bodd i Trondheim, og startet på den femårige utdannelsen som sivilarkitekt ved NTNU. Men tv-seerne som har fulgt den norske krimserien «Mammon» de siste ukene, vil nok heller forbinde arkitektstudenten med Andreas Verås.
Forrige episode endte med at Andreas lå bakbundet og forslått i et bagasjerom.
– Det blir spennende, det er en grunn til alt som skjer, men det kan være en del blindspor. «Mammon» er så handlingsmettet. Den krever at man følger med, og det blir ikke krevd av publikum så ofte. Manus pleier normalt å være én side per minutt, for «Mammon» vil det si 60 sider. I stedet er det 74 sider per episode, forklarer han.
Krevende rollefigur
Rosseland spilte inn sine siste scener for to år siden, men fikk ikke vite hvem som er skurken i serien før i fjor. Bare et fåtall personer i NRK-produksjonen fikk lese hele manus, og blant dem var det ingen skuespillere. Den formen for hemmelighold har tidligere blitt gjort med suksess i serier som «Forbrytelsen».
– Da vi kom på settet fikk vi manus som vi måtte lese fort. Første gang jeg er i stua til bestefaren (skuespiller Terje Strømdahl, journ.anm.) i serien, var første gang jeg var i den stua i virkeligheten. Det innebar at både jeg, Alexander, og rollefiguren Andreas gikk rundt og leitet etter spor. Jeg ante ikke hva som ventet meg der. På den måten ble det mye mer ekte, sier Rosseland som ennå ikke har sett de to siste episodene.
23-åringen fra Spydeberg i Østfold hadde lite skuespillererfaring før han fikk rollen som Andreas, no som var en utfordring.
– Det var gøy å spille Andreas, samtidig som det var krevende. Han har mye dynamikk og er den karakteren som utvikler seg mest i løpet av serien. Heldigvis fikk jeg mye hjelp. Jeg hadde teatertimer med regissør Cecilie Mosli for å lære skuespillerteknikker, forteller han.
Det var på Romerike folkehøyskole Rosseland fikk rollen som Thomas i kortfilmen «Under vingen», der «Mammon»-regissørens lillebror Benjamin var fotograf. Da rollen som Andreas Verås skulle castes, ble Alexander spurt om å prøvespille.
– Karakteren i «Under vingen» og Andreas har like verdier og like kvaliteter på skjermen. De er små og truet utenfor, men ordner opp til slutt, forklarer Alexander.
– Ikke Dagsrevyen-lyd
Selv om krimserien har fått gode anmeldelser og strålende seertall, har den også blitt kritisert for å ha dårlig lyd, kunstig dialog og urealistisk handling. Personlig har Alexander kun fått positive tilbakemeldinger, og han synes ikke alt av kritikken er berettiget.
– Å kritisere serien for å være urealistisk er fjollete; en tv-serie er ikke realistisk. Lyden har jeg ikke merket noe til selv, men generelt er lyden i NRK laget for å være tilgjengelig, mens det i «Mammon» er en annen form for lyd som heller mer mot filmlyd. Hvis man forventer at man skal få den sammen lyden i «Mammon» som i Dagsrevyen, er det klart man blir skuffet. Når det er en norsk serie virker det som om man skal klage på noe uansett, men «Mammon» kunne aldri blitt «Breaking Bad» eller «Sherlock». Til det er budsjettet for lite, sier Alexander.
– Det blir en sesong til av «Mammon», blir du med der?
– Det kan jeg ikke si, du veit ikke om jeg dør i første sesong eller ikke. Men å jobbe med tv og film er drømmejobben, det er ingenting som kan måle seg med å være på et filmsett, mener Alexander Tunby Rosseland. Selv skal han se kveldens episode slik han pleier; sammen med en gjeng fra klassen.