– Idol Junior setter prestasjonssamfunnet på spissen. Konkurranse fremmer ikke prestasjoner.
May Britt Drugli er forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved det medisinske fakultet, NTNU. Hun lar seg ikke direkte opprøre av at TV2 fra høsten av starter Idol for barn under femten år, men mener det er nok et skritt på veien mot et prestasjonssamfunn som ikke gagner barnet.
Hun vektlegger verdien av at barn selv får definere hvilket nivå man skal opptre på. Og hun tror lekent samspill og det å tørre å tabbe seg ut er i fare for å slukne i det kameralyset kommer på.
– Dette er nok et eksempel på hvordan voksenverdenen er i ferd med å trykkes ned over hodene på barn. I Idol sitt tilfelle er det mediestyrte kommersielle interesser som styrer utviklingen. Hvis barn hadde bestemt selv, ville de lekt «Idol». Foreldre deltar i utviklingen med å dyrke frem ungene fordi de vil barna sine vel. Vi øver tidligere og tidligere på å bli best.
– Hvorfor er det dumt å ville bli best? Er ikke konkurransen i seg selv en motivasjon for å utvikle talent?
– Men veldig mange kan ikke bli best. Forskning fra idretten viser at bredde gir talenter. Og i Idol er det én som vinner.
Sjansespill med barnas sinn
I Idol Junior, som begynner på Tv2 8. oktober er det 32 kandidater som er utsilt fra søkermassen på forhånd. Disse er alle flinke og trolig ambisiøse talenter.
– Vi vet ikke hvem av disse som takler presset og hvordan de vil reagere i øyeblikket og senere, sier Drugli.
– Barns hjerner er i utvikling. De er sårbare i slike situasjoner fordi de sosiokognitive evnene ikke er ferdig formet. Forståelse, refleksjon og evnen til å se seg selv utenfra kommer først mot slutten av tenårene. Dette er en stor sjanse å ta på barns vegne.
Feelgood for familien
Mannen bak Idol, Bjarne Laastad, sier de skal lage «feelgood-tv» som underholdning for hele familien. May Britt Drugli mener konkurranseelementet må bort, før det kan føles bra.
– Det er trist at kritikken begynner å komme lenge før vi har fått anledning til å vise hva dette er, sier Margaret Berger. Sammen med Aleksander With sitter hun i dommerpanelet. De har ingen X-knapp og ønsker ikke å havne i samme situasjon som Mia Gundersen, som trykket på knappen og sendte hjem en tårevåt elleveåring i «Norske talenter». Meddommer Lisa Tønne kritiserte henne der og da for åpen skjerm.
– Hvordan blir det å dømme barn?
– Det er jo akkurat det vi ikke skal gjøre, sier Berger.
– Det blir stor oppmerksomhet på de flinke, samt best mulig konstruktiv tilbakemelding til dem som ikke kommer videre. Dette er jo barn som har stor mulighet til å forbedre seg, de har mange år å gjøre det på.
Barn skal prestere overalt
Både Berger og With påpeker at prestasjonsfokuset er gjeldende overalt i samfunnet. Men de legger begge mye av ansvaret på foreldrene som skal delta i prosessen og støtte barnet sitt.
– Det er opp til hver enkelt forelder og avgjøre om sitt barn er rustet til å delta i dette, sier Berger.
– Vi som dommere kommer til å snakke mye om dette og lene oss på all erfaringen som både kanalen og produksjonsselskapet har opparbeidet seg igjennom ti år med Idol, sier Aleksander With. I ettertid husker han de obligatoriske timene med psykologen underveis i programmet som positivt.
– Sannelig var det fint at jeg fikk tømt hodet av og til, og at det var noen som fikk meg til å snakke.
Både With og Berger ser frem til å gå i gang med jobben, og de gleder seg til å være med på et nytt og banebrytende konsept. Begge understreker at de har vurdert sin deltakelse nøye.
En stor mulighet
Det er nettopp prestasjonssamfunnet som dommerne forsvarer konseptet med, som forskere som May Britt Drugli kritiserer.
– Undersøkelsen «Ung i Norge» viser at unge aldri har vært flinkere, gjort mer lekser og brukt mindre alkohol og narkotikaen nå. Den viser også at de aldri har vært mer ulykkelige. Det er ikke sunt.
Mens forskeren ser det som alarmerende, er de to idoldommerne klare på at dette er en stor sjanse for de flinke barna.
– På musikkarenaen er vi avhengige av å vise oss frem. Karriere eller ikke handler om det møte med en produsent, den sceneopptredenen eller en audition.
