Når man benevner seg selv som vinguru er mye sagt om nivået forfatteren sikter etter i sitt vinforfatterskap. Boka «En vingurus guide til Bordeaux og Burgund» er en oppfølger til Mælengs mye debatterte «En vingurus guide til himmelen». En bok man enten forsto - og elsket. Eller føltes som å komme fra en annen planet - og ikke kunne fordøye.

Jakten på fakta

Mæleng er kompromissløs i sin jakt på fakta, bakgrunn, forståelse av jordsmonn, vinmarkseiere, historie, vindretning, ja, alt som påvirker hvordan en drue ender opp som i vinglasset. Og han er til grensen overkjenslig når god vin skal nytes.

Ryktene (sanne eller ikke) forteller at en overparfymert dame kan bli sendt i dusjen, at han tar med riktige vinglass når han blir invitert hjem til noen på middag, og at han sjekker hvordan glassene er vasket og tørket, det siste ikke minst.

La nå det være. Vi er mange som synes at venner og bekjente ikke har nok ærefrykt og oppmerksomhet overfor en flaske god vin.

Har smakt det meste

Per Mæleng kan utvilsomt mer enn de fleste eksperter om vin, han er kanskje den i Norge som har smakt flest eksklusive viner. Først som skribent i bladet Vinforum, de siste årene som produktsjef for spesialutvalget i Vinmonopolet. Han nevner mange av dem i denne boken. Ikke for å skryte, men for å sette dette med vurdering av viner og gode/dårlige årgangen inn i riktig sammenheng og kontekst.

Mæleng er en skribent av Guds nåde. Men gode formuleringer overskygger ikke det faktum at han kan vin til fingerspissene. Han har trålet åsside opp og ned i Burgund, som nok er hans spesialfelt, noe han også slår fast i denne boka.

Etter 30 år begynner han å forstå hvorfor vinene er så forskjellige, og hvorfor de beste smaker som de gjør. En unik burgunder gjør noe med den som får oppleve dem. De sitter i minnet til evig tid.

Å grave grøfter

Dette er ikke en bok for nybegynneren, kanskje ikke for den litt viderekommende heller. Du må være åpen for en gjennomgang av nær sagt samtlige klassifiserte vinmarker i Burgund, eller være med på å grave dreneringsgrøfter i Bordeaux. I så måte er denne boka et redskap for å komme i mål hvis du faktisk har tatt mål av deg å kunne og forstå disse to klassiske regionene.

Per Mæleng river ned noen alment aksepterte oppfatninger, det være seg om årganger, vinmarker, produsenter eller stilarter. Han innrømmer nesten at han selv har tatt feil også, i hvert fall at andre vineksperter (les: journalister) kanskje har vært for kategoriske, og sjelden vil innrømme dette i ettertid.

"Parker tok feil"

Det er mange herlige statements her, som at «Robert Parker har ikke vedkjent seg en eneste dårlig vurdering på tross av at han har mange på samvittigheten». Eller at «jeg har vært i et stort antall kjellere i de siste 30 årene der det er åpenbart at husholdningen har hatt mer penger enn kunnskap da vinene ble kjøpt».

Som sagt må du være mer enn middels interessert i vin for å forstå og få glede av vinguru Mælengs nye bok. Men er du kommet dit, finner du ikke bedre skrevet vinlitteratur på markedet.