Vårt testpanel har testet akevitter med lokalt tilsnitt.
Ingen er produsert lokalt, men det er brukt alt fra brent malt fra Stjørdal til økologiske poteter dyrket i Rissa og urter plukket i Oppdal eller i Røros-traktene.
Lite lokalt preg
Og navnene levner ingen tvil om at de har tilknytning til steder og tradisjoner i Midt-Norge: Lykkens Portal, Vill og Vakker, Moskus, Reins Kloster, Steinvikholm og Bergstaden er betegnelser som er brukt.
Ekspertjuryen var overrasket hvor likt akevittene egentlig smakte. Det lokale preget man kanskje forventet fremsto ikke så altfor tydelig. Det var mest på etikettene at dette ble kommunisert. Dessuten var det mye mindre karve enn forventet i flere av dem. Det er muligens den nye stilen innen akevitt.
–Det skal jo være krydder i akevitt, men ingen av disse akevittene er overtydelig krydret, mente juryen. Som likevel fant at om man skulle velge drikke til mat, så var det straks noe enklere å skille disse akevittene.
For mange akevitter?
–Vi ser at akevittbegrepet utvides fra år til år, men er det egentlig til det bedre, undret Torfinn Lerstad. Han frykter at vi begynner å nærme oss konjakktrenden fra noen år tilbake, da hver by og hvert nes i Norge skulle ha sin egen konjakk.
–Jeg er litt sjokkert over at det fantes så mange akevitter fra Midt-Norge, sier Lerstad.
Må ta unna fettet
Torstein Høe vil slå et slag for akevitt som avec-drikke:
– Mange tror at du må ha mat til akevitt, men jeg vil heller at folk på byen velger en akevitt til øl fremfor det krydderbrennevinet som mange drikker i dag. Og akevitt smaker vel så godt som for eksempel whisky.
Panelet går ikke overraskende «all in» for øl og akevitt til tradisjonell norsk mat, fra sodd til pinnekjøtt.
–Vi trenger noe som brenner opp fettet som er i maten. Jeg fant en akevitt her som vil være knallgod til rødsei og kålrotstappe, hevdet Trond Bjørsvik.
Atle Holberg mente den lokale akevittsamlingen var på det jevne, eller bedre. Han hadde sine favoritter, men følte det ble lite spredning på poengene.
