Gå til mobilutgaven
forsiden / Nyttig / Vin

Best på vinkunnskap

Best på vinkunnskap

For 20 år siden var vinkelnere noe de færreste hadde hørt om og som bare fantes på fine restauranter i utlandet. I dag jobber mer enn 300 vinkelnere på norske restauranter.
Leses nå:

Et navn å merke seg i Burgund

I Burgund skal man vite hvem som eier vinhuset og hvilke vinmarker de har for å finne de beste vinene. Ett «hot» navn er Nicolas Potel.

Lager vin som en kunstmaler

Ingen grunn til å slutte med bobler selv om 17.mai er over. Men bytt gjerne ut prosecco med musserende fra Franciacorta.

Marilisas nye hjertebarn

For Marilisa Allegrini var det ikke nok å være «dronningen» i Veneto. Nå lager hun kongeviner i Toscana.

Sommerfriskt i glasset

New Zealand er i ferd med å bli Norges nye hvitvins-favoritt. Siden 2008 har salget av sauvignon blanc-viner fra NZ økt med 515 prosent! Nå kommer enda flere godbiter.

Andre bobler fra Bibi Graetz

Norsk-italienske Bibi Graetz leverer strålende røde Chianti-viner i flere prisklasser. Nå lanserer han Bollamatta, en musserende rosé.

Fremad marsj til Marche

Om du har fått nok av viner fra Veneto, Piemonte eller Toscana, så kan Marche bli din nye italienske favorittregion. Start med Guerrieri.

Calle Fegth satser på «råsa» i storformat

Rosévin kan være så mangt. Calle Fegth satser på storformatet og skrukork. Og kaller sin utgave for «råsa».

Drikk med god samvittighet!

Et kollektiv for tidligere narkomane og prostituerte produserer noen av Italias mest spennende viner. Også norske ungdommer deltar i arbeidet.

Premie til ny norsk gin

Harahorn Small Batch Gin fra Det Norske Brenneri i Grimstad, fikk nylig gullmedalje i den prestisjefylte konkurransen San Francisco World Spirits Competition.

Blom ut av Solera

Christopher Blom forlater Solera Gruppen, etter ti år i flere av selskapene der.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

-Norge har en meget god vinkelnerutdanning i forhold til våre naboland. Danmark fikk sin vinkelnerutdanning først i fjor, og den er ikke på langt nær så grundig og bredt anlagt som i Norge, sier Arne Ronold, Norges eneste Master of Wine.

De aller fleste store norske restauranter har minst én vinkelner som både komponerer vinkartet, kjøper inn vin og presenterer vin for gjestene.

-Mange nordmenn kan mye om vin og er interessert i vin. De forventer at restaurantene har eksperter som kan foreslå viner til maten og som de kan diskutere valg av vin med, sier Arne Ronold.

Smaker mye nytt

Fra utdanningen kjenner vinkelnerne grunntrekkene ved alle klassiske viner, de kjenner vinland og distrikter, vindruer og produksjonsmetoder. Men oppdatering er en viktig del av jobben.

-Det lanseres hundrevis av nye viner hvert eneste år, og vi må følge godt med for å tilby gjestene den beste vinen, sier Bjørn Cameron Alexander.

Han var ferdig utdannet vinkelner i fjor og er nettopp kommet hjem etter en studietur til vinprodusenter i Portugal.

-Som vinkelner er det viktig å besøke ulike vindistrikter, treffe produsentene og smake på nye viner for å skaffe meg best mulig kunnskap.

Portugal har stått høyt på hans ønskeliste.

-Det har vært en utrolig utvikling i den portugisiske vinproduksjonen de siste årene. Det lages mye bra portugisisk vin som ennå ikke er kjent for norske forbrukere.

Den portugisiske vinen nordmenn kjenner best er trolig Vidigal, som lenge har vært en av bestselgerne på Vinmonopolet.

- Når de er ute på restaurant kan de be vinkelneren anbefale dem vin de ikke har smakt tidligere, sier Cameron Alexander.

Kø på vinskolen

Det utdannes mer enn 50 nye vinkelnere hver år i Norge, og det er fortsatt lange ventelister for å komme inn, forteller Arne Ronold, som selv underviser på kursene.

-Interessen for å bli vinkelner har økt betydelig de siste årene. Det utdannes dobbelt så mange vinkelnere som for bare få år siden, men det er fortsatt lange ventelister.

Han mener det er behov for stadig nye vinkelnere.

-De som utdanner seg til vinkelnere jobber på restauranter, og der er det stor turnover på grunn av ugunstige arbeidstider, sier Ronold.

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus