Gå til mobilutgaven
forsiden / Nyttig / Vin

Konge på Barolo-haugen

Konge på Barolo-haugen

Om noen kan kalles kongen på haugen i Piemonte, så er Marchesi di Barolo en god kandidat.
Leses nå:

Store endringer i Solera

Solera-gruppen, med importselskaper som Engelstad og Stenberg og Blom i porteføljen, gjør store endringer i ledelsen.

On Topf of the world

Weingut Johann Topf er blant vinprodusentene som utgjør en forskjell når Østerrike fortsetter klatringen mot vintoppen.

Nordmannen som er best i verden

Her er noe så sjeldent som en nordmann som har ord på seg for å lage verdens beste drikke: Jan Pettersen hanker inn 100-poengere både for sine sherryer og sine brandyer.

Norges beste rosé er tysk

Juryen har talt: Leitz Pinot Noir Rosé 2015 er den beste rosévinen du får kjøpt på Vinmonopolet. Tyskland slo knock out på Frankrike og Italia i årets store rosévin-test.

Året var 1975, og rosévin var ennå ikke populært i Trøndelag

Mangfoldig sommerslipp av rosévin, er en ganske ny foreteelse. I 1975 var det Eau De Vie, Kalinka og Brandy Spesial som toppet polsalget her i byen.

Et navn å merke seg i Burgund

I Burgund skal man vite hvem som eier vinhuset og hvilke vinmarker de har for å finne de beste vinene. Ett «hot» navn er Nicolas Potel.

Lager vin som en kunstmaler

Ingen grunn til å slutte med bobler selv om 17.mai er over. Men bytt gjerne ut prosecco med musserende fra Franciacorta.

Marilisas nye hjertebarn

For Marilisa Allegrini var det ikke nok å være «dronningen» i Veneto. Nå lager hun kongeviner i Toscana.

Sommerfriskt i glasset

New Zealand er i ferd med å bli Norges nye hvitvins-favoritt. Siden 2008 har salget av sauvignon blanc-viner fra NZ økt med 515 prosent! Nå kommer enda flere godbiter.

Andre bobler fra Bibi Graetz

Norsk-italienske Bibi Graetz leverer strålende røde Chianti-viner i flere prisklasser. Nå lanserer han Bollamatta, en musserende rosé.

(Foto: ULF DALHEIM)

Foto: ULF DALHEIM

(Foto: ULF DALHEIM)

Foto: ULF DALHEIM

(Foto: ULF DALHEIM)

Foto: ULF DALHEIM

Marchesi-viner i Norge
Marchesi di Barolo er en stor Piemonte-produsent, med en årlig produksjon på 1,5 millioner flasker og et tyvetall viner i porteføljen. Den norske importøren har per i dag åtte forskjellige Marchesi-viner på lager: Terningkast 4: Ruvei Barbera d’Alba 2004, varenr. 40179, !kr 139,90 i bestillingslisten (finnes også i magnum og som halvflaske). Terningkast 5: Barbaresco 2003, varenr. 50138, !kr 199,90 i bestillingslisten. Terningkast 5: Barolo Riserva 1999, varenr. 44203, !kr 398,60 i bestillingslisten. Terningkast 6: Barolo Cannubi 2001, varenr. 41246, !kr 399,00 i bestillingslisten. Øvrige viner (ikke testet): Madonna di Como Dolcetta d’Alba 2005, Gatij Brachetto d’Aqui 2005, Maràia Barbera Monferrato 2004, Barbaresco 2003, Barolo 2001, Barolo Cannubi magnum 2000, Barolo di Barolo 1999, Barolo Riserva 1982.
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Lenger opp i byen Barolo er det vanskelig å komme. Jeg får nesten en Trollstigen-følelse idet jeg kommer til Barolo og starter i bunnen av bakken, der Marchesi di Barolo har bygd sitt nye tappe- og lageranlegg. Men vi skal lenger opp på haugen!

På høyresiden passerer vi noen av de berømte Barolo-vinmarkene, så følger hoteller, bolighus, restauranter og andre vinhus. Øverst runder veien av og går parallelt med åsen. Der ligger et gulfarvet, ærverdig slott, i sin tid hovedkvarter for Falletti-familien. Her tar Marchesi di Barolo imot hundrevis av besøkende hver eneste dag.

Barolo er noe av det mest italienske man kan tenke seg. Men det var en fransk dame, Julie (Giulia) Colbert, som rundt 1852–53 skapte den vinen som etterhvert ble kjent som Barolo. Det var i kjellerne under Falletti-slottet at en av Italias mest berømte viner ble unnfanget og utviklet. Frem til da hadde de vært brukt til stall for hestene til bl.a. Julie Colbert.

Basisen for hennes nykomponerte Barolo-vin var druer dyrket og høstet i åssidene i og rundt byen Barolo. Men den gang ble vin på Nebbiolo-druen drukket ganske ung, som en Dolcetto. Colbert, som hadde interesse innen ønologi fra sine barndomstrakter i Bordeaux, startet med fatlagring. I utgangspunktet lå vinene seks–syv måneder på fat. Men et år ble ett av fatene avglemt, vinene fikk lang lagring, og dermed var den første Barolo slik vi kjenner denne Nebbiolo-vinen i dag «oppfunnet».

Marchesa Giulia Colbert de Maulevrier døde i 1864, uten etterkommere. Det var siste gang en fra Falletti-familien hadde tilhold der. Slottet ble overtatt av den religiøse stiftelsen Gia Opera Pia Barolo, mens stallen (kjellerne) ble kjøpt av to brødre som ville bruke lokalitetene til fortsatt å lage vin, i ånden til Marchesi Giulia.

En av dem, Pietro Emilio Abbona er senere kjent som patriarken av Barolo, og ble en historisk pioneer. Abbona klarte mesterstykket å gjøre Barolo verdensberømt, med etiketter som stolt viste frem slottene i Barolo og Serralunga. Navnet på vinhuset var allerede den gang Marchesi di Barolo.

Fortsatt er det de samme vinmarkene som gir drue-råstoffet til Marchesi-vinene. Og fra den opprinnelige kjelleren under slottet øverst i åsen, går det nå en 7–800 meter lang underjordisk gang ned til det nybygde anlegget nede i dalsøkket. Noen av de opprinnelige Colbert-fatene finnes også, i nøttetre (!). Og arven fra både Julie og Pietro føres videre. Etter at Pietro døde barnløs, han også, overtok broren.

Fortsatt er Abbona-familien på plass, i dag i tredje generasjon gjennom to brødre, en fetter og deres barn. Er man ekstra heldig får man bli med en representant fra familien ned i deres private kjelleravdeling. Der legges de beste årgangene unna. Personlig så jeg flere viner der med årstall fra både 40-tallet og før 2. verdenskrig...

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus