Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Nyttig / Vin

Konge på Barolo-haugen

Konge på Barolo-haugen

Om noen kan kalles kongen på haugen i Piemonte, så er Marchesi di Barolo en god kandidat.
Leses nå:

På flaske etter 17 år

Trondhjem Mikrobryggeri var først på banen av håndverksbryggeriene i Trondheim. Men det tok tid før du kunne få kjøpe ølet de laget på flaske i butikkene.

Alice i Champagneland

Alice Voirin-Jumel er like sprudlende som champagnen hun lager. Dessverre er bare en av vinene hennes å få kjøpt i Norge.

Friskt og ungt fra historisk hus

Huset er fra 1200-tallet, vindruene har vært dyrket lokalt i like mange år, men eierskapet til Casa de Vila Verde er bare to år gammelt.

Lanserer jaktakevitt i Oppdal

Sunndalingen Odd Johan Nelvik har laget nok en akevitt med lokalt tilsnitt. Lørdag 15.august lanseres Jegersnaps i forbindelse med jaktstart på villrein den 20.august.

Utsolgt hus også for Speri

Det er rift om billettene til VinPuls-kveldene denne høsten. Også Speri-smakingen 9.september ble utsolgt på et blunk.

Utsolgt på under to timer!

Høstens første VinPuls-kveld ble utsolgt på under to timer. Det er allerede venteliste og storstilt jakt på billetter til smakingen med Luca Roagna mandag 31.august.

Nå drikker vi vin også på plast

Først kom den på krukker, så fat, deretter på glassflasker. Nyeste trend er vin på gjenvinnbar emballasje, også kjent som PET-flasker.

Greven av Albariño

Han kan godt kalles Mr. Albariño, grev Juan Gil de Arujo Gonzalez de Careaga. Bestefaren var nemlig den første som flasketappet albariño-viner i Rias Baixas.

Der ingen skulle tru...

Noen av Spanias mest spennende viner nå lages i Galicia. Albariño-viner fra Rias Baixas kjenner de fleste til, men se etter vin fra områder som Ribeira Sacra, Valdeorras, Monterrei og Ribeiro!

Med rosa på ball

Sommeren lot vente på seg i år, men det lot ikke rosévinene seg prege av. Årets rosévintilbud er rekordstort.

(Foto: ULF DALHEIM)

Foto: ULF DALHEIM

(Foto: ULF DALHEIM)

Foto: ULF DALHEIM

(Foto: ULF DALHEIM)

Foto: ULF DALHEIM

Marchesi-viner i Norge
Marchesi di Barolo er en stor Piemonte-produsent, med en årlig produksjon på 1,5 millioner flasker og et tyvetall viner i porteføljen. Den norske importøren har per i dag åtte forskjellige Marchesi-viner på lager: Terningkast 4: Ruvei Barbera d’Alba 2004, varenr. 40179, !kr 139,90 i bestillingslisten (finnes også i magnum og som halvflaske). Terningkast 5: Barbaresco 2003, varenr. 50138, !kr 199,90 i bestillingslisten. Terningkast 5: Barolo Riserva 1999, varenr. 44203, !kr 398,60 i bestillingslisten. Terningkast 6: Barolo Cannubi 2001, varenr. 41246, !kr 399,00 i bestillingslisten. Øvrige viner (ikke testet): Madonna di Como Dolcetta d’Alba 2005, Gatij Brachetto d’Aqui 2005, Maràia Barbera Monferrato 2004, Barbaresco 2003, Barolo 2001, Barolo Cannubi magnum 2000, Barolo di Barolo 1999, Barolo Riserva 1982.
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Lenger opp i byen Barolo er det vanskelig å komme. Jeg får nesten en Trollstigen-følelse idet jeg kommer til Barolo og starter i bunnen av bakken, der Marchesi di Barolo har bygd sitt nye tappe- og lageranlegg. Men vi skal lenger opp på haugen!

På høyresiden passerer vi noen av de berømte Barolo-vinmarkene, så følger hoteller, bolighus, restauranter og andre vinhus. Øverst runder veien av og går parallelt med åsen. Der ligger et gulfarvet, ærverdig slott, i sin tid hovedkvarter for Falletti-familien. Her tar Marchesi di Barolo imot hundrevis av besøkende hver eneste dag.

Barolo er noe av det mest italienske man kan tenke seg. Men det var en fransk dame, Julie (Giulia) Colbert, som rundt 1852–53 skapte den vinen som etterhvert ble kjent som Barolo. Det var i kjellerne under Falletti-slottet at en av Italias mest berømte viner ble unnfanget og utviklet. Frem til da hadde de vært brukt til stall for hestene til bl.a. Julie Colbert.

Basisen for hennes nykomponerte Barolo-vin var druer dyrket og høstet i åssidene i og rundt byen Barolo. Men den gang ble vin på Nebbiolo-druen drukket ganske ung, som en Dolcetto. Colbert, som hadde interesse innen ønologi fra sine barndomstrakter i Bordeaux, startet med fatlagring. I utgangspunktet lå vinene seks–syv måneder på fat. Men et år ble ett av fatene avglemt, vinene fikk lang lagring, og dermed var den første Barolo slik vi kjenner denne Nebbiolo-vinen i dag «oppfunnet».

Marchesa Giulia Colbert de Maulevrier døde i 1864, uten etterkommere. Det var siste gang en fra Falletti-familien hadde tilhold der. Slottet ble overtatt av den religiøse stiftelsen Gia Opera Pia Barolo, mens stallen (kjellerne) ble kjøpt av to brødre som ville bruke lokalitetene til fortsatt å lage vin, i ånden til Marchesi Giulia.

En av dem, Pietro Emilio Abbona er senere kjent som patriarken av Barolo, og ble en historisk pioneer. Abbona klarte mesterstykket å gjøre Barolo verdensberømt, med etiketter som stolt viste frem slottene i Barolo og Serralunga. Navnet på vinhuset var allerede den gang Marchesi di Barolo.

Fortsatt er det de samme vinmarkene som gir drue-råstoffet til Marchesi-vinene. Og fra den opprinnelige kjelleren under slottet øverst i åsen, går det nå en 7–800 meter lang underjordisk gang ned til det nybygde anlegget nede i dalsøkket. Noen av de opprinnelige Colbert-fatene finnes også, i nøttetre (!). Og arven fra både Julie og Pietro føres videre. Etter at Pietro døde barnløs, han også, overtok broren.

Fortsatt er Abbona-familien på plass, i dag i tredje generasjon gjennom to brødre, en fetter og deres barn. Er man ekstra heldig får man bli med en representant fra familien ned i deres private kjelleravdeling. Der legges de beste årgangene unna. Personlig så jeg flere viner der med årstall fra både 40-tallet og før 2. verdenskrig...

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus