Pelissero-familien har dyrket druer i mange generasjoner, men har bare tappet vin under eget navn siden 1960. Det var Luigi Pelissero som fant ut at familien ikke lenger bare skulle dyrke druer for salg til andre produsenter i Piemonte.
Det passet sønnen Giorgio utmerket, og etter at Giorgio hadde fullført sine ønologi-studier og overtatt ansvaret for familiefirmaet i Treiso midt i Barbaresco-sonen, har han ikke sett seg tilbake.
Når Giorgio er så hoderystende fortvilet over manglende gjennomslag på det norske markedet, så skyldes det at Pelissero var blant de første Piemonte-produsenter som seriøst satset på Norge. Pelissero har lært oss å like viner på dolcetto, moscato, barbera og nebbiolo-druer, og har syv forskjellige viner på Vinmonopolet. Likevel har ingen av dem funnet veien til basisutvalget, til tross for gjennomgående høy kvalitet og greie priser.
–Jeg var en av de første som introduserte kvalitetsvin fra Barbaresco og Piemonte i Norge. De andre produsentene som fulgte etter burde ha betalt meg for innsatsen. Selv har jeg ikke en gang fått basislisteføring. Jeg forstår det ikke helt, sier Giorgio.
Han er en energisk, idérik og arbeidssom vinprodusent. Anlegget på toppen av åsen ved landsbyen Treiso, hvorfra man kan se det meste av Barbaresco, er bygget ut flere ganger siden 1989. Faren tappet 10 000 flasker av den første årgangen i 1960, i 1994 var volumet økt til 40 000 flasker. I år regner Giorgio med at han vil lage rundt 250 000 flasker. Når jeg spør om han har tatt vare på gamle årganger for å ha et eget «Pelissero-bibliotek» rister han på hodet.
–Nei, det har jeg ikke hatt råd til. Jeg har solgt alt jeg har produsert for å få råd til å kjøpe nye vinmarker og investere i utvidelser ved vinanlegget. Når jeg nå bygger ut igjen, bygger jeg så romslig at det skal være enkelt og praktisk å jobbe her. Ikke noe Hollywood-bygg, altså, men det er viktig med plass hvis vi skal få til en god og effektiv produksjon.
Giorgio Pelissero sier rett ut at han liker å ha kontroll. Samtidig innrømmer han at han nok er «litt gær'n», så ikke alt blir gjort slik andre gjør.
I kjelleren står tanker som både er horisontale og vertikale. Når han skal kjøpe inn nye eikefat, inviterer han tønneprodusentene til kjelleren. Der får de blindt smake vin som har vært lagret på forskjellige typer fat. De dårligste leverandørene får fyken. Men de er selv med på avgjørelsen om at deres fat ikke holder mål.
–Jeg har holdt på med vin i 30 år nå. Jeg har prøvd ut det meste. Derfor er jeg trygg på de vinene jeg lager. Jeg er stolt over innholdet i flaskene mine, sier Giorgio Pelissero. Det har han all grunn til å være. Så vil tiden vise om innsatsen snart belønnes med basislisteføring på Polet også.
