1. januar trådde fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund i kraft. Da kunnskapsministeren startet omstruktureringen av høyere utdanning, så ingen for seg denne fusjonen. Mens universitetene i Oslo og Bergen sa nei takk til å fusjonere med noen, åpnet NTNU døren for tre høyskoler. Med over 38 000 studenter, 6500 ansatte og et budsjett på 6 milliarder kroner er NTNU nå Norges største universitet.
Mye tyder på at dette var et klokt grep av NTNU-ledelsen. Det vil utvilsomt bety mye for Trøndelags nasjonale posisjon. Samtidig må vi ikke miste av syne at målet ikke er å bli størst, men å bedre kvaliteten. I ei tid der næringsliv og arbeidsmarked er under press, blir det stadig viktigere å utdanne mennesker som kan dekke eksisterende behov for arbeidskraft i næringsliv og offentlig sektor, men også skape nye arbeidsplasser. For universitetet er det viktig å vinne konkurransen om de beste hodene. Samtidig betyr et universitet uendelig mye mer for omgivelsene. NTNU setter sitt preg på alt fra næringslivet til kulturen og bylivet.
Fusjonen vil først og fremst være en kraftsamling av teknologimiljøene. Høyskolene i Ålesund og Gjøvik har tett samarbeid med næringslivet i sin region. I Ålesund er den maritime teknologiklyngen viktig, mens Gjøvik er tung innen datasikkerhet og det høyteknologiske Raufoss-miljøet. Også andre fagområder har mye å vinne på samarbeid. Lærerutdanningen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNUs lektorutdanning kan sammen utdanne landets beste lærere.
Det er nok av skjær i sjøen som kan gjøre oppstartsperioden krevende. Det vil åpenbart være en utfordring å samarbeide godt når universitetet er spredt på store geografiske områder. Avstandsulemper og vanskelig samarbeid er tidligere blitt brukt som et argument for å samle miljøene på Dragvoll og Gløshaugen. Det blir neppe enklere mellom Trondheim og Gjøvik. Det er heller ikke gjort ved et trylleslag å gi samme faglige tyngde til hele universitetet. Ingen er tjent med at de ulike campusene får en a og b-status, men dette er tungt å snu. Fortsatt henger gamle skiller igjen mellom gamle NTH og resten av universitetet.
NTNU-ledelsen har også mange de må overbevise internt. Ansatterepresentantene stemte samlet mot en fusjon og spørreundersøkelser viser at det er stor motstand blant de ansatte. Det blir en viktig oppgave å få alle til å dra i samme retning.
Det vil kreve klokskap av både ledere og ansatte. Gulrota må være de enorme mulighetene som ligger i et historisk sterkt NTNU.