Mange flere syrere er i ferd med å miste håpet og risikere livet på flukt, etter snart fem år med krig. 250000 mennesker er drept, og nesten 4,3 millioner er jaget på flukt. Som et direkte resultat av borgerkrigen, var nesten halvparten av flyktningene som kom til Europa i fjor, syrere. Under giverlandskonferansen i London i dag får vi kanskje svar på om verdenssamfunnet viser større vilje til å hjelpe.
Ikke noe tyder på at en fredsløsning er i sikte. Den pågående fredskonferansen i Sveits har ikke gitt håp om at borgerkrigen snart tar slutt. Men tross alt er det positivt at det er åpnet en arena for samtaler.
De mange som lider i håpløse flyktningleire i nabolandene trenger vår hjelp. Uten mer bistand vil strømmen av flyktninger bli enda større. Derfor er det også i norske interesser å hjelpe i nærområdet.
FN har bedt om 70 milliarder kroner mer for å hjelpe sivilbefolkningen i Syria og flyktningene i nabolandene i år. Knapt halvparten er kommet på plass. Behovet er det ingen tvil om; det er langt, langt større. Inne i Syria trenger minst 13 millioner mennesker humanitær bistand, kanskje langt flere.
Norges bidrag i fjor var på vel 1,5 milliarder kroner. I lys av hva andre land stilte opp med, var bistanden stor. Langt mer må til, og langt flere land må stille opp. Som en av initiativtakerne til giverlandskonferansen, har norske myndigheter i forkant gitt signaler om at mye mer penger vil bli lagt på bordet i dag. Sammen med Storbritannia, Kuwait, Tyskland og FN har Norge invitert over 70 statsledere, FN-organisasjoner og frivillige. Det er en bred mobilisering som vi kan håpe lykkes. Verdenssamfunnet har sviktet syrerne, som er blitt flyktninger i eget land og i Europa.
Det er umulig å stille seg likegyldig til krigen i Syria. Grusomhetene er ufattelige. Krigsforbrytelser, massehenrettelser, tortur og overgrep er blitt brukt i et politisk spill om makt. Assad-regimet og flere ekstreme, militante grupper enn IS, står bak. I beleirede byer blir befolkningen bevisst sultet ut.
Tragedien i Syria er ikke til å fatte. Den kan forklares, men ikke forstås. Alle som fortsatt holder ut, lider. Landet med de stolteste kulturtradisjoner blir ødelagt i et omfang det vil ta mange tiår å reparere.
Solberg-regjeringen har gitt løfter om å gi så det monner.
Vi tror det vil få bred folkelig tilslutning.