Ulike statlige stipender til kunstnere er en viktig del av kulturpolitikken. Vi er glad for at den borgerlige regjeringen har opprettholdt stipendordningene og økt bevilgningene til 292 millioner kroner for inneværende år. Det til tross for at Fremskrittspartiet lenge har arbeidet for først å kutte, så fjerne det meste. Rett over påske blir det klart hvem som får stipend og garantiinntekt.

Stipendordningens største problem har lenge vært en geografisk skjevfordeling som knapt tåler dagens lys. Inntrykket er at de fleste pengene fordeles mellom de som kjenner hverandre i og rundt Oslo. De fleste medlemmene av de mange fagkomiteene som legger premissene for tildelingene, er bosatt i hovedstadsområdet og har mange av sine kunstnervenner der.

Den geografiske skjevheten ble godt dokumentert i Stavanger Aftenblad tirsdag. År etter år har godt over halvparten av kulturstipendene havnet Osloområdet. Mange kunstnere bor der, og slik stipendordningen har fungert er det lett å forstå at kunstnerne slår seg ned i hovedstaden. Stipendordningen har vært som et trekkpapir for kunstnerisk sentralisering, noe som ofte har vært den letteste veien etter utdanning i hovedstaden.

Slik alle fagkomiteene som innstiller overfor kulturrådet er sammensatt, må det nesten bli skjevfordeling. 76 prosent av medlemmene er bosatt i eller rundt Oslo. Fem prosent er bosatt i Midt-Norge, seks prosent i Nord-Norge og 13 prosent på Vestlandet. Sørlandet har ingen. Selv om kunstneriske kriterier skal være avgjørende, er ikke bosted og geografi uvesentlig. Det er også en viktig premiss at de kunstneriske miljøene i resten av landet skal blomstre.

Til tross for kritikk fra flere hold og kulturrådets mål om en bedre geografisk utjevning, har oslokunstnere vunnet 53 prosent av tildelingene de siste fem årene. Resten av landet har i samme periode fått småpenger.

Kultur-Norge er en god illustrasjon på den økende maktkonsentrasjonen. På andre sektorer, som samferdsel, er selvsagt tallene langt større og skjevfordelingen enda verre. Men i kulturlivet betyr forholdsvis små penger mye, derfor bør kulturministeren ta en ny runde.

Støtteordningene er utredet, men politikken må justeres.