Hekkesesongen for småfugl er i full gang, og millioner av unger kravler ut av redene. På bakken lurer hundretusener av katter klare for å sikre seg en godbit.
Undersøkelser i Sverige og Storbritannia viser at en tam huskatt i gjennomsnitt bringer fra 6- 18 fugler med hjem i løpet av ett år. Analyseselskapet Euromonitor har anslått antall katter i Norge til 750.000 (2011). Bruker vi Mattilsynets noe lavere anslag på ca. 600.000 tamme katter, snakker vi om store innhugg i fuglebestandene. Selv om vi bruker det minste tallet fra undersøkelsene, blir summen drepte fugler per år i Norge 3,6 millioner! Undersøkelsen tar ikke med de ville eller eierløse/forvillede kattene, som må fange ekstra mange fugler og smådyr for å overleve.
Disse hundebæsjposene er en aksjon
Det er heller ikke tatt høyde for at en katt vanligvis bare bringer 30–50 prosent av sine byttedyr med «hjem». Inkluderes disse faktorene, snakker vi sannsynligvis om et tosifret antall millioner døde fugler på grunn av katter hvert år i Norge. Antallet byttedyr avhenger selvsagt av om fuglenes hekkesesong har vært god eller dårlig. Vi er inne i en tid da vi utrydder arter raskere enn noen gang i menneskets historie. 40–50 prosent av jordas dyr og fugler er forsvunnet i løpet av 40 år.
Riv gjerdene på Sverresborg
Med unntak av noen kjente arter fra fuglebrettet, går også småfuglbestandene sakte nedover, både her og i resten av Europa. For eksempel er stæren, som tidligere kunne sees i store flokker, og som var et kjærkomment innslag i rugekasser på hus og hytter, nå på rødlista.
Katten er en god jeger og svært altetende, og har over 1000 andre arter på menyen. En eierløs katt må derfor betraktes på linje med andre introduserte arter i vår fauna, og dermed uønsket.
Hvor lenge skal uvitende katteeiere få medvirke til masseutryddelse av småfugl og smådyr? Er det for mye å forlange at eieren (i likhet med hundeeieren) har kontroll med katten – i alle fall i fuglenes hekkeperiode? Med enkle tiltak kan vi redde millioner av småfugler og -dyr. Mattilsynet har siden 2009 somlet fælt med forslaget til en ny forskrift, som legger opp til at det skal bli tvungen merking av huskatter her til lands. Katten får en mikrochip i nakken, med data om tilhørighet. På sikt vil man da kunne skille mellom katter som har en eier, eller som er eierløse/forvillet. Dette vil trolig føre til et mer ansvarlig kattehold, og økte muligheter for tiltak mot villkatter og eierløse/forvillede katter som enkelte steder finnes i store antall, og som er til stor belastning for den naturlige faunaen.
Uhyrlige dimensjoner på hallen på Øya
Dessverre er det ikke bare katter som tar fugl. Årets hagefugltelling i regi av Norsk ornitologisk forening viste totalt det laveste antallet fugl siden tellingen startet for åtte år siden. Ja, det holdt jeg nesten på å glemme: En gårdbruker fortalte at faren hans ikke likte at «Mons» tok småfugl. Han pleide å henge ei bjelle på katten i hekkesesongen. Tiltaket kan muligens redde noen tusen fugleunger?
Atle Kjærvik,
Tessand