Vi er mange beboere ved Ringve bofellesskap som undrer oss over forskjellsbehandling av oss med spesielle behov og de som er rike og klarer seg selv.

Vi er voksne psykisk utviklingshemmede som bor i egen leilighet i et bofellesskap. Ut fra vedtak blir vi i ulik grad tildelt bistand av personell som arbeider ved bofellesskapet. Noen av oss trenger ingen bistand i det hele tatt, og andre trenger bistand morgen og kveld.

Ringve bofellesskap hadde for inntil et års tid siden tilgang på felles bil, kommunen leaset den, og hver enkelt betalte for bruken. Kommunen sier de ikke kan ta seg av leie av bil lenger og at vi ikke trenger et slikt tilbud. Vi kunne f.eks. dra på dagstur til Sverige, delta på «klubben», gå på kino eller delta på trim. Da bilen ble borte, må vi gjøre sånt på egen hånd. Personalet er for få til å følge oss med buss for at vi skal oppleve eller delta på aktiviteter. Mange av oss sliter med angst, eller er for dårlig i beina til å gå fram og tilbake til buss. Det blir sagt at vi kan bruke taxi eller at pårørende må ta oss med på turer. For noen av oss strekker ikke pengene til og for mange av oss er dessverre pårørende døde, eller gamle og søsken ikke tilgjengelig.

Før fikk vi tilbud om ferie – f.eks. til Syden. Vi betalte hver vår reise, og noe av overtid for personalet. Nå får vi ikke slikt tilbud lenger, i tilfelle må vi betale for personalet selv. Noen av oss er heldige og har familie som kan bli med oss på ferie, men de fleste av oss kan ikke dra noe sted lenger.

Vi har hørt at før HVPU-reformen, bodde slike som oss i institusjon. Flere av oss har opplevd den tida, og vi husker at institusjonen hadde egne busser, egen hytte vi kunne besøke og det som blir aller mest husket er den gode hjemmelagede maten. Vi spiser Fjordland eller ombringingsmat hele gjengen. Alt varmes i mikroen. Heldigvis får enkelte av oss muligheten til å tilberede fellesmiddag. Hver tredje lørdag.

Men det er bare noen få av oss som har dette tilbudet. Vi merker at vi er sykere, har vondt i magen, men det er vanskelig å fortelle om det. Vi spiser medisiner mot smerter og for å få til å gå på do.

Kjære Erna Solberg, etter at du har lest dette, kan du være så snill å undersøke om det er bare vi som har det sånn, eller om det er slik i alle bofellesskap rundt i kommunene.

I tilfellet synes vi du som statsminister må si fra at kommunene må skjerpe seg, slik at vi kan få et bedre liv med turer, sunn mat og aktiviteter. Ikke bare medisin!