Debatt

Barnemusikken er død – leve barnemusikken

«Jeg er på Tryvann og ser etter blandevann», «hun hadde uka si da». Mener virkelig NRK Super at sanger om øl og mensen hører hjemme på kanalen deres?

Katastrofe på VG-lista: Tekstene i enkelte av sangene som spilles på NRK-super får skribenten til å reagere Foto: Poppe, Cornelius, NTB scanpix

Saken oppdateres.

I helga ble jeg sittende og høre på NRK Supers radiosending. Musikkvalget var til forveksling lik kommersiell radio, men mest forundret ble jeg av at de spilte «Sangen du hater» med Katastrofe. Tekstlinjene «Jeg er på Tryvann og ser etter blandevann» og «hun hadde uka si da» fikk meg til å steile. Mener virkelig NRK Super at sanger om øl og mensen hører hjemme på kanalen deres?

Som musiker og komponist av barnemusikk, får jeg ofte høre at dagens musikk er elendig. Spesielt i sammenligning med 70- og 80-tallet, da vi hadde både en sædcelle-springende Trond-Viggo og ikke minst Knutsen og Ludvigsen. Nå for tiden derimot er alt bare billig plastmusikk, enkle synth-komp og billige tekster. Er det sånn, lurer jeg. Resultatet var at jeg satte meg ned og hørte på Radio Super. «Jeg vil ha øl, jeg vil ha fri»

En kvikk digital gjennomgang av NRK Supers spilleliste avslørte at mellom kl. 13.32 og 16.50 lørdag 3. juli, besto kanalens musikkinnhold av 54 sanger i sjangeren tungt komprimert listepop. 44 var på engelsk, 9 på norsk. Den siste sangen var O-Zone med «Dragostea din tei». Blant de ni norskspråklige sangene var altså Katastrofe med refrenget:

« Hun vil ha barn, hun vil ha hund

Hun vil ha hytte i Langesund

Jeg vil ha øl, jeg vil ha fri

Sånn får det nesten bare bli »

Dette er ikke første gangen noen klager på radio i Adressa, les innlegget her.

Altså. Det er selvsagt helt på sin plass og synge om øl og mensen for barn, men disse temaene må vel settes i en relevant kontekst? Jeg har heller ikke noe imot Katastrofe, Freddy Kalas og listepop, men lurte jo på hva dette hadde å gjøre i en kanal med målgruppe 2–12 år? En Facebook-oppdatering senere, fikk jeg svar fra NRK Super. De skrev at spillelisten gjelder programmene etter klokka 13 og ut resten av dagen, for da er nemlig målgruppen 9–12 år. Så Katastrofe-sangen passer for niåringer?

Men de skrev en annen viktig ting. Kanalens morgensending var viet de mindre barna. Sendingen besto av «Nøtteliten», «Dyrene i Afrika» osv. Likevel ble jeg sittende og grunne. Nærstudium avslørte at mellom 06.16 og 11.00 spilte NRK Super nesten 70 sanger. 50 prosent var kjente klassikere og sanger fra tv-serier og filmer, mens den resterende halvparten ble delt mellom engelsk- og norskpråklig listepop, samt MGPjr.-artister. Til slutt var det fem sanger med såkalt alternativ ny norsk barnemusikk (Christine Sandtorv m.m.), og tre sanger innenfor en annen sjanger enn pop. Morgensendinga var fin, men ensidig. Hvor var de andre musikksjangrene?

Interessert i mer om NRK? Adresseavisen mener: Viktigst at NRK er uavhengig

Unger er forskjellige . Akkurat som voksne. En kompis bruker å si: « Unger liker all mulig musikk, bare den er bra » (hva nå det betyr?) Og i så måte er hele begrepet «barnemusikk» problematisk. Etter mange barnekonserter med symfoniorkestre, vet jeg for eksempel at unger digger «Dovregubbens hall». Og hva med blues, country, sør-tibetansk overtonestrupesang, jazzjoik, og hallingpønk? For ikke å snakke om musikken til de kritikerroste barneartistene. Jeg nevner: Meg og kameraten min, Tullkattesnutene, Skakke sanger, Eldbjørg Raknes, Klaus Sonstad, Tonje Unstad m.m.

Overraskende nok er denne musikken i forsvinnende grad representert på NRK Supers spilleliste. Kun Christine Sandtorv og et par til på lørdagen. Og hvis noen skulle være i tvil: Med «alternativ barnemusikk» mener jeg musikk som er produsert og fremført av profesjonelle voksne musikere, uavhengig av en tv-serie, film eller musikkonkurranse.

På en måte skjønner jeg NRK Super. Alternativ barnemusikk får lite omtale i nasjonale medier. Nye barneplater blir anmeldt i den lokale pressen, men når sjelden et nasjonalt nivå. Likevel er det disse prosjektene som mottar offentlig støtte, og som innkasserer Spellemannspriser. Selv står jeg i en dobbeltrolle, med lettknuselig glass hvor enn jeg snur meg. Med bandet RASMUS OG VERDENS BESTE BAND har jeg både laget musikk til 4 sesonger av Supers tv-serie om «Kosinus», og blitt spilt utallige ganger. Samtidig tilhører jeg også den ukjente alternative barnemusikken, trass i at bandet mitt har mottatt to spellemannspriser, hatt egen musikal på Trøndelag Teaters hovedscene, og blitt tildelt toårig ensemblestøtte fra Norsk kulturråd.

Men det er også lettvint å legge skylden på NRK Super. Kanalen gjør svært mye bra. De har gitt oss Linus i svingen og Julekongen, og i disse YouTube-tider kan det ikke være lett å manøvrere i spennet mellom hva ungene ønsker seg, og hva vi voksne mener at de burde ønske seg. Likevel. Etter Katastrofe-sangen etterspør jeg en større musikalsk bevissthet! Flere ulike musikksjangre, mer alternativ barnemusikk, mindre ungdomsprofil fra klokken 13 og utover og barn som spiller på ulike instrumenter på ulike ferdighetsnivå, ikke bare unger som er flinke til å synge.

Barnemusikken er død – leve barnemusikken.

Ukas store debatt: Kan du sykle to i bredden?

Gikk du glipp av disse?