Det er med tungt hjerte å se at nok en av de få uavhengige mindre scenene i byen må stenge dørene. Først Familien i april, nå Brukbar/Blæst. Strenge rigide regler som i all hovedsak gagner de store aktørene ble kroken på døra for enda en hjørnestein i den trønderske kulturscenen. Så man kan jo spørre seg. Er det slik at man må selge pizza og heliumballonger for å overleve mer enn fem år i denne byen?
Det er en gang slik at det er kjedelokomotiver som Egon og Peppes som klarer å ri av den økonomiske stormen om ett sted først skulle svikte som følge av eksempelvis inndratt skjenkebevilling. Disse mister ikke inntjeningsgrunnlaget over hele linja, har større administrasjoner og gjerne bedre forutsetninger for å håndtere den byråkratiske regeljungelen og det nådeløse trangsynet som Brukbar nå blir offer for. At denne forknytte regelmanien skal være nok til at vi ofrer en scene som faktisk driver kulturell veldedighet for byen vår med sine 80 konserter årlig og null i profitt, gjør det så uendelig åpenbart hvorfor steder som Berlin eller København evner å få frem et kulturelt mangfold Trondheim bare kan drømme om. Vi elsker jo å sammenligne oss med internasjonale forbilder enten det gjelder kultur, miljø eller gründerskap. Da må vi kunne innse at tilrettelegging og fornuftige rammebetingelser også er en nødvendighet for å kunne hevde seg på kulturarenaen, slik det er på andre samfunnsarenaer.
Færre bør spille fotball
En nøkkelbrikke her er naturligvis skjenkebevilling. Jeg vet ikke om saksbehandlerne faktisk evner å se ringvirkningene av at Brukbar/Blæst årlig klarer å hente inn et hundretalls fremadstormende artister til byen vår. Personer som reiser videre rundt i verden og snakker varmt om Trondheim, deler opplevelser i sosiale medier, og bidrar til at Trondheim fremstår som en attraktiv reisedestinasjon og et spennende bosted. Spesielt for unge. Det er utallige eksempler på hvordan byråkratisk nådeløshet tar livet av kultur. Når skal vi reise oss fra kontorstolen og ikke ri alle prinsipper til det fulle, men tenke mer på hva som faktisk tjener byen. Det er ikke mange andre bransjer hvor et lite feilgrep, er nok til å resultere i oppsigelse av hele arbeidsstaben og avvikling av virksomheten. Er du uavhengig aktør og opererer innenfor restaurant-/utelivsnæringen er virkeligheten gjerne små marginer, og dermed lite rom for inndratt skjenkebevilling, spesielt om man ønsker å satse på kultur utover å tilby et tappetårn og noen barkrakker.
Jeg har fått nok. Området rundt Kyvannet raseres
Brukbar/Blæst hadde riktignok sine økonomiske utfordringer og kunne helt sikkert vært drevet bedre, men avslag på fornyelse av skjenkebevilling samt perioder med tørrlagt bar er det som virkelig bidrar til gjeldsoppbygging. Vi kan ikke være kjent med et slikt kulturfiendtlig byråkrati. For enten man vil det eller ikke så må vi kunne kalle en spade for en spade. Skjenk og kultur er ofte to sider av samme sak.