Ivar Sørensen, universitetslektor NTNU
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

I Adresseavisen 31. desember 2016 skriver Senterpartiets nestleder, Ola Borten Moe, og ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes, kronikk om «ting vi bør tenke annerledes om i 2017».

En av disse tingene handler om jul og kristendom. Borten Moe og Vigdenes påstår at «alle julesanger med spor av kristendom strykes». Dette er et premiss som skal bygge opp under en påstått avkristning av Norge som rektorer, politikere, ateister og humanetikere står bak.

Er dette premisset sant? Kan Borten Moe og Vigdenes dokumentere denne påstanden?

Det var i en kronikk nyttårsaften at ordføreren i landets største senterpartikommune – Stjørdal, Ivar Vigdenes, og nestleder i partiet, Ola Borten Moe, tok for seg fem politiske saker de mener vi bør snakke annerledes om i 2017. I kronikken skriver de to blant annet:

Adresseavisens sjefredaktør Tor Olav Mørseth skriver i en kommentar samme dag om farene ved flommen av falske nyheter i mediene. I den senere tiden har «postfakta» blitt et mye brukt ord.

I en så kjapp medietilstand vi har i dag, er det blitt en strategi for flere å kaste ut argumenter som ikke er basert på fakta – eller usannheter, som det også kalles. Løgn heter det vel om den som sier det vet at det er usant.

Selv om det har stor utbredelse i det siste, blant annet gjennom Trumps valgkamp, er ikke fenomenet nytt. Den amerikanske forfatteren Norman Mailer forma begrepet factoid i 1973 for å beskrive noe som ser ut som fakta uten å være det.

En kjent tysk propagandaminister støtta seg visstnok også på tesen om at en usannhet blir sann om man bare gjentar den tilstrekkelig mange ganger. Lille julaften skrev kulturminister Linda Hofstad Helleland en facebooktekst om å være stolt av det norske.

Hun gjorde også et nummer ut av at en skole i Stavanger hadde nektet å la elevene synge teksten på «Deilig er jorden». Problemet er at påstanden er usann, noe som var kjent lenge før kulturministeren gjentok den.

Det dumme er at folk tror på disse usannhetene, særlig når de serveres av autoriteter, folk i maktposisjoner, for eksempel av nestledere og ordførere.

Ofte får folk ikke med seg et eventuelt dementi. Dessuten blir argumenter uholdbare om det står på usanne premisser.

Er Senterpartiet for en faktabasert offentlig samtale?

Eller går det å «tenke annerledes» ut på å finne på faktoide påstander basert på usannheter?