Hvorfor stoler ikke folk på journalister? Det er nå toppsaken på Sylvi Listhaugs blogg.
Med henvisning til debatten om medienes rolle etter brexit og Donald Trump, går innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til frontalangrep på norske journalister spesielt og mediene mer generelt. «Jeg skjønner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som fremstilles i mediene», skriver hun på sin blogg.
Les også: Stadig vanskeligere å elske kommentarfeltene
Forrige uke fikk fire aviser sitt pass påskrevet for sine støttende meninger til den godt integrerte 30-åringen, Mahad Adib Mahamud, som ble fratatt sitt statsborgerskap etter 17 år i Norge. Listhaug refset Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Vårt Land og Romsdals Budstikke for deres lederartikler, og har lagt samtlige irettesettelser ut på departementets nettside. Fædrelandsvennen blir beskyldt for å bomme grovt, gjenta misforståelser og feilinformere. Bergens Tidende er ikke stort bedre, ifølge ministeren.
Det er positivt at statsråder og andre politikere leser lederartikler i avisene og sier sin ærlige mening. Opplyst samfunnsdebatt trenger vi mer av. Listhaug er selvsagt i sin fulle rett til å korrigere inntrykk som skapes, forsøke å påvise fakta og fremføre sine meninger.
Det er ingen tvil om at Mahad-saken startet før Listhaugs tid som innvandringsminister, noe hun er meget opptatt av å poengtere. Saken er altså ikke et direkte resultat av hennes «knallharde linje», som TV 2 fastslo, og som flere aviser gjentok. Men det eksisterer heller ikke tvil om at Listhaug mener beslutningen om å gjøre ham statsløs er helt korrekt. Hun støtter fullt og helt politikken, men misliker sterkt å bli gjort ansvarlig for den. Samtidig som hun har bedt UDI gå gjennom en rekke gamle saker for å avdekke om personer kan ha løyet om sin identitet, viser hun til at enkeltsaker avgjøres av direktoratet, med de byråkratiske og rettslig ankemuligheter systemet gir.
Les også: En propagandaminister
Anklagene hun nå fremsetter mot mediene er at det nesten er amerikanske tilstander i norsk presse. «Mange er forferdet over at bare 27 prosent av amerikanerne stoler på journalister. Det står ikke mye bedre til i Norge der bare 32 prosent av befolkningen stoler på journalister. Er det egentlig så rart?» spør innvandringsministeren, som særlig er bekymret for journalistikken på sitt fagområde.
Les også: Raja mener Listhaug svikter i integreringen
Mens Listhaug bruker tid på medieanalyser, er det kanskje mer interessant å analysere hennes forsøk på å skape amerikanske tilstander i norsk politikk. Listhaug har valgt en temmelig tøff politisk linje, kombinert med en selvrettferdig tone, der hun ofte har en kort vei til offerrollen. «Jeg skjønner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som fremstilles i mediene. For å bruke meg selv som eksempel blir det jeg sier ofte tatt ut av sammenheng, eller man ønsker å skape et inntrykk av at jeg er «fæl» og «kald», skriver hun, og legger til - «(Nei, jeg er ikke noe offer)».
Hun er mer i mediene enn de fleste statsråder, samtidig som hun i kjent Trump-stil går til angrep på mediene. Henvisningen til mediedebatten rundt Donald Trump er forfriskende, men Listhaugs korstog kan like gjerne sammenlignes med det Frp-nestor Carl I. Hagen i årevis holdt på med, der NRK lenge ble omtalt som ARK (A for Arbeiderpartiet). Det Listhaug nå løfter frem som et nytt poeng, er at journalister er langt mer venstrevridd og mindre Frp-vennlige enn folk flest.
Ja, slik har det jo vært i mange år, men det finnes klare unntak, noe Listhaug overser. Hun ser bort fra undersøkelser som viser at det blant journalister som faktisk skriver om politikk, er et borgerlig flertall. For øvrig stemmer næringslivsjournalister som regel Høyre, mens helsejournalister heller mot Ap eller SV.
Sylvi Listhaug kan ta en liten titt på «alternative fakta», som det heter i Trump-sjargongen, i sin videre jakt på å innføre trumpismen her i landet.