Det er lenge siden sist jeg betalte med kontanter. Det gir meg en slags sorgfølelse.
Jeg hadde trodd at jeg skulle være pengesedlenes siste ridder, men jeg har falt fra. Antagelig er Vipps den endelige spikeren i kista for kontantene, det er så enkelt at det nesten er morsomt å betale.
På 80-tallet brukte vi bankkortet utelukkende til å ta ut kontanter fra minibanken (snart er det vel slutt på den også), nå har kortet tatt helt over. Helt til nylig brukte jeg likevel kontanter ved siden av, godt å ha i lommeboka når du havnet i situasjoner der det ikke gikk an å bruke kort.
Siden jeg verken kjøper hjemmebrent eller narkotika, har disse situasjonene blitt færre og færre. Jeg har ikke bruk for sedler. Den som prøver å gjøre noe så uvanlig som å betale med en tusenlapp eller to, blir nesten meldt til politiet. Lommeboka ligger igen hjemme, men for alle tilfellers skyld går jeg alltid med en hundrelapp i bukselomma, den blir faktisk med over når jeg skifter bukse. Må snart se å få brukt den, for den begynner å bli utslitt.
LES OGSÅ: Hva er vitsen med å bo i Norge hvis man hater snø?
Jeg kan bare komme på noen få bruksområder for sedler og mynter: Parkering i Bymarka (har de også begynt med Vipps?), tiggere (nye betalingsløsninger kler dem dårlig) og når lag og foreninger har salgsboder med kaffe og vafler.
Latterlig nok føler jeg meg som en sviker, må nok snart ta en tur i minibanken. Og til våren skal jeg kaste på stikka med 20-kroninger.
LES OGSÅ: Jeg står inne i den gamle brannstasjonen og føler meg dum