Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.
- Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!
- Nå, så bann på, det er sant!
- Hvorfor banne?
- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!
Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem.
Selv er jeg professor i robotikk, og arbeider for å automatisere flere og flere deler i norsk nærings- og samfunnsliv.
LES OGSÅ: Hva gjør vi når nyhetsbildet preges av kamper om fakta
Kunnskap og ny teknologi skal løse nye og flere oppgaver for oss alle. Til det trengs det engasjerte, dedikerte, uredde studenter, forskere og akademikere i nært samarbeid med samfunnet rundt seg. Jeg opplever daglig studentene mine fryde seg over å finne matematiske bevis, for muligheten for en teknologisk nyvinning. Vi jobber enda med fagfelt der det er mulig å sette to strek under svaret.
Men også når flere riktige svar er mulig, er det nødvendig å understreke viktigheten av hva som er sant og rett, hva som dokumenterbart og hvordan. Det er viktig å kunne forklare prosesser, premisser og usikkerheter.
Veldig ofte handler det om datahåndtering og etterprøving. Og veldig ofte blir resultatene publisert i vitenskapelige artikler, til et publikum som ser og forstår, slik det skal ses og forstås.
Les også kommentaren: Den nye sannheten
Derfor er det en stor og krevende utfordring Gunnar Bovim gir mange av oss NTNU-ansatte. Det er ikke nødvendigvis slik at den beste forskeren, er den beste formidleren.
Det er nok av dem som dekker seg bak at resultatene ikke er ferdige ennå, at journalister, politikere og folk flest ikke kjenner hele bildet og ikke forstår kompleksiteten i spørsmålet. Det må vi legge til side. Vi må se lenger enn til egne og fagets begrensninger. Vi må – helt uten arroganse, men med vår faglighet, bidra til en sannferdig og saklig samfunnsdebatt.
Les også kommentaren: Den nye sannheten
Fikk du med deg denne kommentaren: Vil du akseptere at det tar over ett år for å få levert en vare eller tjeneste du har krav p
Journalistene har en rolle å fylle. Politikerne har et valg å vinne. Selv om den norske virkeligheten er annerledes enn den amerikanske, er viktige stabbesteiner flyttet denne høsten. Hvis nyhetene vi serveres ikke har hold i virkeligheten, hvordan skal vi da forholde oss?
Hvis det som gir seg ut som fakta, er synsing og halvsannheter, hvordan skal vi da reagere? Hvis vi ikke kan stole på verdensbildet som tegnes, hvordan skal vi da kunne treffe de riktige valgene? Skal vi sitte stille og la det skje, eller skal vi gå til kamp med fakta?
Jeg har ikke alle svarene, men Gunnar Bovim har helt rett. Vi har alle et ansvar for å gjøre vårt. Da må vi kanskje tåle å bli beskyldt for å være PR-kåte.
Andre må overta for USA i kampen for demokrati
Vi må takle nett-troll og egne energilekkasjer. Det kan være både krevende og skummelt å la sin stemme høre, men min erfaring er at det gir langt mer enn det tar. IKT – informasjons- og kommunikasjonsteknologi - er en nøkkel. Det samme er søkbare, etterprøvbare og tilgjengelige databaser.
Og ikke minst skikkelige fagfolk som evner å forklare data og komplekse kunnskapssammenhenger på en troverdig måte. Det er slutt på den tiden det var nok at legen besvarte pasientens spørsmål med latin. Det er slutt på den tiden at det er nok å sitte med øyet i et laboratorieforsøk.
Nobelprisvinnerne Moser har vist oss suksessen også utenfor laboratoriet.
Vi trenger nok litt tid på oss før vi får endret en kultur blant akademikerne. Mange mangler tiden, motet eller overskuddet til å ta belastningene som følger med en offentlig debatt. Ute i verden vinner begrepet impact – samfunnsnytte - stadig terreng.
Vi trenger å vise, underbygge og dokumentere verdien av forskningen vi driver med, undervisningen vi sørger for og kunnskapen vi skaper.
Hva kan vel være en større samfunnsnytte enn å bidra til at sant er sant og at tøv og tant fremdeles først og fremst er en Ibsensk teaterreplikk. Jeg er klar!
Peer: Det er sant – hvert evige ord!
Ingrid.Schjolberg@ntnu.no