Kommunene svekker sine muligheter til å rekruttere sykepleiere ved å tilby håpløse deltidsstillinger.

Den siste tida har fenomenet deltid igjen fått fokus. Det starta med fire 10 prosent stillinger som Trondheim kunne tilby byens helsesøstre. Et så opplagt idiotisk «tilbud» at det etter en ironisk kommentar på Facebook, nærmest eksploderte i nyhetsbildet og på sosiale medier.

Så kom flere på banen og vi fikk høre om Lund omsorgssenter som lyste ut 4,46 prosent. Hver tirsdagsnatt i turnusuke 2 kan du få jobbe ved Lund omsorgssenter som har både sansehage, minibuss og hovedkjøkken. Og altså tidenes trangeste kår for en høyskolekandidat på jobbjakt som kunne tenke seg «en fot innafor for å jobbe seg opp», som ledelsen i Lund så fint kaller det.

Trondheim kalte det raskt en glipp, og trakk utlysninga. Lund holdt på sitt og sa «sånn må det være». To omtrent like provoserende svar som trigga meg nok til at fredagskvelden ble brukt til litt superenkel forskning. Med et raskt og tilfeldig jobbsøk på Nav, Finn og noen kommuners nettsider, forsøkte jeg å roe det voldsomt voksende engasjementet mitt. Det var dårlig medisin. Funn nummer én er at så å si alle kommunale nettsider jeg leita meg fram til, ga meg minst ei sykepleierutlysning. Det bekrefter meldingene om at kommunene mangler sykepleiere.

Funn nummer to er at det er et vell av ulike arbeidsoppgaver som venter sykepleiere i kommunal tjeneste. Sykepleiere trengs til legevakt, ø-hjelpsenger, eldreomsorg, psykiatri, rusomsorg. I tillegg kommer helsestasjon, lederstillinger, jordmortjeneste og andre stillinger som krever videreutdanning. Det er med andre ord mye spesialisert helse og omsorg i norske kommuner – til det søkes sykepleiere. I et marked med for få sykepleiere, gjelder det å gjøre seg litt lekker, og det er her fredagsunderholdninga mi bekrefter at det skjærer seg.

Lund er alt nevnt. 4,46 prosent! Åsnes er litt rausere. Stillinga der er på rause 9,37 prosent. Behovet er der fra 01.11.16 og varer til 28.02.17. La oss (ikke) håpe at noen griper sjansen før det er for sent!

Landets mange legevakter er åpenbart et problemområde. «sykepleier søkes» til faglig svært tungt og ansvarsfullt uplanlagt arbeid, med innbyggere og diagnoser i absolutt alle varianter. Nordhordland interkommunale legevakt gir valgmuligheter. 50, 65 eller 80 prosent?

Jeg lar meg fascinere av Harstad som lyser ut i 97 prosent. Hva i alle dager er det? Hvor på alvor har de tatt Hovedtariffavtalens §2.3.1 om heltid som standard da? Jeg skulle gjerne hørt arbeidsgivers argumenter i møte med tillitsvalgte da dette i tråd med nevnte 2.3.1 ble drøfta. På samme måte er det fascinerende med TO tall bak komma. 52,53 prosent kan Siljan by på. Jeg føler meg rimelig sikker på at begge disse variantene er et resultat av at man har sett på turnusen, sett hvilke vakter man mangler sykepleier i, regna sammen timetall og vips så har man stillingsprosenten som skal lyses ut. For vi gir vel ikke ved dørene, gjør vi?

Det skulle tatt seg ut om kommunen endte opp med større sykepleierressurs enn nødvendig. Det koster jo penger! Men hva skjer da? Det økonomiske tapet, som økonomene liker å kalle det, ved å ha større sykepleierressurs enn man har finregna seg fram til at man trenger, flyttes med denne metoden fra kommunens pengepung, til sykepleierens. De tre prosentene kan det virke knuslete å bråke om, men det er altså tre prosent tapt lønn og tapte pensjonsrettigheter. Hvordan er det greit at kostnaden for kommunens behov for en prosent-sykepleier, flyttes fra kommunen og over på sykepleieren?

Den superenkle forskninga viser at for nattarbeiderne er det særlig ille. Kommunale arbeidsgivere forteller at de ikke våger å ansette sykepleiere i hele nattstillinger fordi det ikke kommer til å vare. Nei, tenk det! Tenk at å være våken 35,5 nattetimer hver eneste uke er belastende! Så belastende at ytterst få klarer det over tid! Men å opprettholde 35,5 timers arbeidsuke for nattsykepleierne, det skal vi? De får kompensert i form av nattillegg tenker nok mange, og har hørt at 70 prosent nattjobb tilsvarer 100 prosent dagjobb pga. tillegg.

Kanskje gjør det det noen steder, men i kommunene gjør det ikke det. Der er nattillegget likt kveldstillegget (56 kroner pr. time, fram til kl. 06), og den økonomiske gevinsten ved å gå natt er liten. I tillegg er det få forunt å tåle å jobbe natt «inn i evigheten». For de fleste stopper det av seg selv en dag, og da står man der da med lua i hånda, sviktende arbeidshelse og en bønn til arbeidsgiver om å få gå over til dag og aften-stilling. «Og forresten, kunne du økt stillinga mi til 100 prosent nå som jeg tross alt mister noen natt-tilleggskroner, tror du?» Hva tror du? Bent Høie har vært på banen i saken om Lund og sagt at han mener Solberg-regjeringas baby;kommunereformen, skal endre situasjonen. I tilfellet lille Lund kan det være at det er noe i det. Problemet er bare at også de store feiler så det griner i deltidssaken. Dette gjelder både stor og liten. Natt og dag. Helsestasjon og sykehjem.

Det skal i redelighetens navn sies at mange kommuner kan by på 100-prosentstillinger. Trondheim er en av de kommunene som de siste årene har fatta modige vedtak om 100 prosent som hovedregel, og heltid praktiseres på grunn av dette i stor grad for kommunens sykepleiere. Men ei heller her hvor saken er løfta så høyt og er så full av prestisje, har det gått den automatikken i det som vi trenger. Enten fordi det glipper eller fordi andre hensyn plutselig blir viktigere. Min påstand er at kommunene svekker sine muligheter til å lykkes med rekruttering av mangelvaren sykepleiere på denne måten. Talltull med deltid gir lave stillinger og for lite kompetanse.