Kan byen bli en mere markert universitetsby sett både fra studentenes og byens side? Først til historien:

Scenen er fylkesmannens møterom i Tinghuset i slutten av august 1962. Det er møte i grunnutnyttingskomiteen for trondheimsområdet ledet av vegsjef Arne Tronstad. Til stede er ordførerne Olav Gjærevoll Trondheim, Ivar Sakshaug Leinstrand, Gjerlov Thonstad Tiller, Johan Dahle Strinda og de tekniske rådmenn Lars Folstad og Johan Eggen, fylkesmann Thor Skrindo og jeg er sekretær.

LES OGSÅ: Feil å legge innovasjonssenter til Nyhavna

LES OGSÅ: I Adresseavisen den 16. februar relanserer arkitekt Ole Wiig en gammel idé om at NTNUs innovasjonssenter bør ligge på Nyhavna.

Tema er sikring av areal for Universitet i Trondheim etter ønske fra departementet. Det var en fantastisk stemning: Universitet i Trondheim! Komiteen konkluderte med Dragvoll-området, og Olav Gjærevoll oppsummerte:

Hans avslutningsord har brent seg fast i hukommelsen: «Vi kjenner ikke Universitetets behov på sikt og vi må også sikre areal for avledede virksomheter, hvis art og omfang vi i dag ikke kan forestille oss. Arealet må derfor dimensjoneres ikke for 50 eller 100 år, men for hundreder av år!»

Noen dager senere la jeg siste hånd på hovedplankartet, og markeringen av området ble gjort så enkelt som å skrive «Universitetsområde».

Les også: - Konkurransen viser en holdningsløs arkitektstand

Så til dagens situasjon: Om Gjærevolls tanker tillegges noe vekt i dag vites ikke. Da Dragvoll ble valgt, lå nok inntrykk fra noen amerikanske universitet i bakhodet, der de er som en egen by i byen. Planer blir da selvfølgelig på universitetets premisser.

En del av kritikken mot Dragvoll har vært at det ble en satellitt til byen. Men sett med byplanleggerens øyne er Gløshaugen tilnærmet i samme kategori. Når universitetet nå skal utvikles i byen er følgen at det er reguleringsmyndigheten kommunen, som i plansammenheng gir rammene som universitetet må utvikle seg innenfor.

Sett fra utsiden virker det som om denne selvsagte konsekvens ikke har blitt tatt til følge! Inkorporeringen av universitetet i byen er sannsynligvis den viktigste byplansak i dette hundreåret. Det er trist byplanmessig sett at det har vært så lite oppmerksomhet om selve hovedgrepet: aksen Gløshaugen–Elgeseter–Øya, med derav svekkelse av universitetets funksjoner i Midtbyen. Et mere spenstig grep må være å utvikle triangelet Gløshaugen–Øya–Kalvskinnet. Dette betyr spennende utfordringer i Midtbyen med utviklingspotensial innen alle fasetter av Midtbyens liv, og hvilke muligheter for studentene!

Les mer om NTNUs planer for det nye universitetsområdet her.

I Aksel Tjoras kronikk 30. januar definerer han i de siste avsnitt presist den byplanmessige grunngiing for Kalvskinnet som den tredje pilar i triangelet. Rektor Bovim oppfordrer 2. februar til debatt, men på et meget snevert område!

Kronikken kan leses som et forsvar for hovedgrepet og som en advarsel:

Faglig: Det står så overveldende fagekspertise bak at her må ingen yppe seg!

Til kommunen: Det er selve regjeringen som har gått inn i byen og bestemt i detalj, så her må kommunen trå varsomt!

Hvis jeg ikke er feilinformert, skal det i løpet av 2017 i ekspressfart utarbeides en fysisk plan for Gløshaugen–Elgeseter–Øya, -der Kalvskinnet ikke er med. I klartekst betyr dette at Kalvskinnet/Midtbyen nedtones kraftig, og at toget for det største byplangrep som kommunen kan ta, er gått, og bystyret står igjen på perrongen!