I forhold til en løpende implementering forankres fokus med henblikk på målområdet.
Skjønte du ikke den forrige setningen? Det var ikke meningen heller.
Den er et eksempel på formuleringer som er vanskelig å forstå eller som rett og slett ikke henger på greip. Hvis de som jobber i offentlige etater, skriver på denne måten, sørger de for at du og jeg ikke får den informasjonen vi har bruk for.
Verst er det når språket ikke bare er vanskelig, men så upresist at budskapet blir feil. Kombinasjonen av fremmedord, abstrakte begreper og dårlig språk kan sende teksten langt inn i tåkeheimen. En stakkars leser blir stengt ute og føler seg gjerne dum i tillegg.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Bare engelsk som duger - og det er galt
Uforståelig språk kan skyldes at skribenten ikke kan bedre, eller at han eller hun ønsker å være uklar for å skjule det egentlige innholdet. Uansett er utydelig språk i forvaltningen et stort demokratisk problem. Folk kan gå glipp av det de har rett til å få vite. Vanskelig språk skaper også misforståelser og fører til at hele samfunnet fungerer mindre effektivt.
I gamle dager var dansk «kansellispråk» normalen når folk i forvaltningen forfattet sine brev og rundskriv. Vanlige mennesker måtte nesten skaffe seg tolk for å skjønne innholdet. Dessverre er dette ikke bare historie, mye henger fortsatt igjen.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hipt? Not
Den språklige helsen i stat og kommuner er likevel gradvis blitt mye bedre. Gjennom mange år har offentlige språkdoktorer jaktet på «substantivsjuken» og andre vederstyggeligheter. Det trengs, for det dukker stadig opp nye smittsomme språksykdommer. Alt språk kan ikke være like enkelt. Det skal også være korrekt og presist - og tilpasset mottakeren.
Denne uken delte kommunalministeren ut årets klarspråkspriser. Kommunikasjonsrådgiver Tone Fagerholt i Trondheim kommune fikk en av prisene for det arbeidet hun gjør med å hjelpe sine kolleger i kommunen til å skrive mer forståelig.
Hun er en av mange som arbeider aktivt og systematisk for å forbedre det offentlige språket. Sannsynligvis er det slutt på den tiden da byråkrater og saksbehandlere var de verste språksynderne. Trolig er forekomsten av svadaprodusenter vel så stor i næringslivet og i politikken. I mediene, derimot, finnes de ikke.